HEIDI AMSINCK «Lederne av Oglaigh nah Eireann (IRA, red.) har formelt beordret slutt på den væpnede kampen. Dette vil ha effekt fra klokken 16 i ettermiddag».

Med disse ordene innledet den irske republikanske undergrunnshæren IRA torsdag en erklæring av potensielt historiske dimensjoner.

Det var en uttalelse som politiske ledere i Dublin, Belfast og London har ventet på i årevis, og som inntil for få år siden ville ha vært utenkelig.

Etter 36 års blodig konflikt i Nord-Irland som kostet 3.600 mennesker livet, har IRA — som erklærte endelig våpenhvile for åtte år siden - nå formelt stanset sin væpnede kamp.

Fra nå av vil IRA utelukkende forfølge sitt mål - Nord-Irlands gjenforening med republikken Irland - via fredelige veier, het det i erklæringen fra IRA, som ble lest opp av den tidligere fangen Seana Walsh.

«Uten sidestykke»

I motsetning til det som har vært vanlig tidligere, var uttalelsen innspilt på en dvd. Erklæringer fra IRA kommer normalt på trykk, underskrevet med pseudonymet P. O'Neill.

«Alle IRA-enheter er blitt bedt om å dumpe sine våpen. Alle frivillige er blitt instruert til å hjelpe med å utvikle rent politiske og demokratiske programmer, med utelukkende fredelige midler. Frivillige må ikke ha andre aktiviteter overhodet», het det i meddelelsen.

Erklæringen fra IRA har vært ventet, siden Gerry Adams - lederen av det republikanske politiske partiet Sinn Fein - oppfordret til en intern debatt i IRA om organisasjonen skulle omdannes til en politisk bevegelse.

Statsminister Tony Blair sa at erklæringen hadde en «viktighet uten sidestykke» og spådde at den kan være med på å gjenopprette Nord-Irlands selvstyre, som har vært suspendert i nesten tre år til fordel for direkte styre fra London.

— Det er det vi har strebet etter og arbeidet for i de åtte årene som har gått siden Langfredag-avtalen ble undertegnet, sa Tony Blair, og fortsatte:

— Dette kan omsider bli dagen - etter alle de gangene vårt håp er blitt sviktet - hvor fred erstatter krig, og politikk erstattet terror på den irske øyen.

Terror på begge sider

Hans irske motstykke, Bertie Ahern, reagerte på tilsvarende vis og med tilsvarende forbehold.

— Hvis IRAs ord blir fulgt opp med handling, vil de være en viktig og historisk utvikling, sa han.

Gerry Adams - lederen av Sinn Fein - sa at regjeringene i Irland og Storbritannia nå ikke lenger har noen unnskyldning for ikke fullt ut å implementere fredsavtalen.

— Nasjonale frihetskamper har forskjellige faser. En tid for kamp, en tid for krig og en tid for engasjement og for å legge krigen bak oss. Den tid er kommet nå, sa Adams.

Det har vært terrorgrupper på begge sider av konflikten i Nord-Irland, men IRA får skylden for 1800, eller bortimot halvparten, av drapene på sivile, politifolk og soldater i løpet av tre årtier med væpnet kamp.

Generasjoner av briter hadde blitt vant med IRAs aksjoner, som strakte seg til Storbritannia. Atskillige bomber har gått av i London og andre byer.

Skepsis

Organisasjonen, hvis historie går tilbake til 1919, erklærte sin første våpenhvile i 1994. Den ble senere brutt, men gjenopptatt i 1997, forut for den historiske fredsavtalen året etter.

En gradvis destruksjon av IRAs våpen har siden funnet sted - overvåket av en uavhengig kommisjon - men en krangel om bevisene for denne avvæpningen har vært med på å spenne bein for en gjenoppretting av selvstyret.

De såkalt unionistiske partiene, som vil fastholde Nord-Irlands union med Storbritannia, har hittil forlangt bedre beviser for at IRA vitterlig er i ferd med å legge ned alle sine våpen og krever IRA oppløst.

Dette stilles som betingelse for at partiene vil sitte i regjering med republikanerne - en deling av makten selvstyret i Nord-Irland forutsetter.

Lederen av det største unionistiske partiet, DUP, den nordirske politiske veteranen Ian Paisley, reagerte med skepsis på torsdagens kunngjøring fra IRA. Han sa at IRA før hadde kommet med såkalt historiske kunngjøringer, og at kun de kommende måneder og år vil vise om intensjonene er ekte.

Det mindre Ulster Unionist Party advarte om at det vil ta lang tid før folk tror på IRA.

Kunngjøringen fra IRA er ikke den fullkomne oppløsningen av organisasjonen som unionistene krever. Den omtaler heller ikke fotobeviser for avvæpningen - noe unionistene også vil ha.

Under stort press

I erklæringen heter det bare at man vil prøve å avslutte våpendestruksjonen så raskt så mulig og invitere en katolsk og en protestantisk prest til å overvåke prosessen som vitner.

IRA-erklæringen er et viktig skritt på veien, men det er lagt opp til en fortsatt langvarig prosess i forsøket på å få Nord-Irlands selvstyre tilbake på skinnene. Det kommer trolig ikke til å skje akkurat med det samme.

IRA er kommet under voldsomt press i det siste året. Organisasjonen beskyldes for omfattende kriminelle sideaktiviteter og beskyldes av både den irske og britiske regjeringen for å stå bak det store bankranet i Northern Bank i Belfast i desember i fjor.

Og drapet på Robert McCartney i Belfast i januar satt IRA og den bredere republikanske bevegelsen i et dårlig lys. Sistnevnte ble beskyldt av McCartneys søstre for å dekke over de ansvarlige.

IRAs erklæring var ikke en innrømmelse av at den voldelige kampen mot det britiske styret i Nord-Irland aldri burde ha funnet sted.

Organisasjonen understreket tvert imot at den fortsatt mener at den væpnede konflikten var helt legitim, selv om den erkjente at mange mennesker har lidd på grunn av den.

«Det er en tvingende nødvendighet for alle sider at det bygges en rettferdig og varig fred», het det i erklæringen fra IRA.