– Vi vil styrke vårt system for å svare på kriser, blant annet ved å øke samarbeidet med ikkemedlemsland i situasjoner med betydelige forsyningsproblemer, heter det blant annet i en felles uttalelse fra ministermøtet i Paris.

Organisasjonens direktør Claude Mandil skal allerede i dag diskutere med OPEC, organisasjonen for oljeproduserende land, om de kan få til et samarbeid.

– På kort sikt vet vi at oljelagrene vil bli redusert, og det er blant spørsmålene vi vil drøfte med OPEC, sier Mandil.

Ikke press mot Norge

Olje— og energiminister Odd Roger Enoksen, som ledet møtet, sier til BT at ingen prøvde å presse Norge til å øke produksjonen for å fylle opp lagrene.

– Nei. De norske oljefeltene utvinner gradvis mindre, og Norge er mer og mer i ferd med å bli en gassprodusent. Det er alle kjent med, så det var ikke noe tema.

IEA er strålende fornøyd med sitt bidrag etter at orkanene Katrina og Rita slo ut store deler av oljeproduksjonen og raffineringskapasiteten i Mexico-gulfen. Da vedtok IEA å åpne sine beredskapslagre, og markedet merket lite.

Ikke brukes til prisdemping

Claude Mandil presiserer at kriselagrene kun skal brukes for å sikre forsyningen når forstyrrelser oppstår. – De skal ikke brukes for å øke tilbudet i perioder med høy pris.

I tillegg til å skjerpe oljeberedskapen, ber ministrene nå også IEA-sekretariatet om hvordan det kan etableres en krisemekanisme som kan tre i kraft hvis gassforsyningene rammes. I uttalelsen vises det til at både økt trøbbel med gassforsyningene og usikker informasjon gjør dette nødvendig.

Enoksen sier at som hovedleverandører av gass til det europeiske markedet må både Russland og Norge ta sin del av ansvaret, men at diversifisering også er en del av svaret.

I tillegg til sikkerhet for leveranser var det klimaendring og mer effektiv utnyttelse av energi som opptok ministrene.

Investeres altfor lite

– De fleste medlemslandene er forbrukere, ikke produsenter. Hvordan energien kan brukes mer effektivt, og forbruket reduseres, er noe de selv kan gjøre noe med, sier Enoksen.

Selv er han bekymret for at det investeres altfor lite for å møte energibehovet litt lenger frem i tid. IEA har gjort beregninger som viser at det i verden må investeres for 20.000 milliarder dollar for å møte det økte energibehovet frem til 2030.

– Selv om vi kjenner behovet, går det ikke fort nok. Underinvesteringene på denne sektoren er store. Hvis det ikke skjer en endring, vil konsekvensene melde seg i form av både dårligere økonomisk vekst og sosial utvikling i mange land. I OECD-landene ser vi først og fremst at det investeres for lite i elektrisitetsforsyningen. Det vil kunne true strømleveransene, sier Enoksen.