IRINA LEE

Clear Lake, Houston

Er du i katastrofeområdet? Ta kontakt med BTs reporter i USA!

I går var det en uke siden «Katrina» gikk i land på New Orleans bredder. Etterdønningene er langt fra over.

I kjølvannet av de uendelig mørke historiene fra katastrofeområdet, dukker det likevel opp noen solskinnshistorier. Som beretningen om norskamerikaneren Jostein Markussen, legeutdannede Steinar Taksdal fra Bryne og NTNU-stipendiat Morten Stakkeland (29) fra Lyngdal.

En sjømann går i land

Jostein Markussen gikk i land i Houston som 25-åring etter ha seilt på de syv hav som telegrafist.

— Du vet, jeg traff en kvinne. Hun sa hun gjerne ville være med meg hjem til Lofoten, men det ble selvsagt aldri noe av. Så jeg ble værende her, humrer 61-åringen.

Den amerikanske skjønnheten ble senere hans kone, og de fikk to døtre sammen. Markussen ble enkemann i 2001, men har senere giftet seg på nytt, denne gang med Anne Kathrine fra Skien.

Til daglig jobber Markussen som skipsmekler for kjemikalietankrederiet Jo Tankers, som har sitt hovedkontor på Kokstad i Bergen. Sist tirsdag våknet han opp til nyheten om New Orleans sto under vann.

— Jeg skjønte umiddelbart at mange nordmenn ville bli evakuert fra området, sier 61-åringen.

Etter å ha bodd i Houston siden 1969 kjenner han de fleste norsk-amerikanerne i regionen. Han er innom den lokale sjømannskirken flere ganger i uken. Det var også dit han tok den aller første telefonen etter å ha sett nyhetene.

— «Hvis dere trenger meg, så bruk meg», sa jeg til presten. Jeg har jo mange rom i huset.

Elendig timing

Skipsmeklerens sjenerøse tilbud ble raskt besvart. Til sammen 13 nordmenn fra New Orleans hadde ankommet kirken søndag morgen. De hadde tak over hodet, men de ansattes leiligheter var fylt til randen. Løsningen ble at Steinar Taksdal (30) og NTNU-stipendiat Morten Stakkeland (29), flyttet inn på hvert sitt gjesteværelse hos Markussen.

— Jeg kan ikke akkurat klaget på livet som flyktning, sier Steinar, i det han viser oss det nyoppussede soveværelset i husets andre etasje. Tykke tepper leder vei gjennom hele huset, og han har til og med sitt eget bad.

Timingen for 30-åringen første Amerika-reise kunne ikke vært dårligere. I sommer gjorde han seg ferdig med distriktsturnusen som lege på Jæren, og dette halvåret hadde han satt av til å fordype seg i tropemedisin ved det anerkjente Tulane University midt i New Orleans.

— Jeg kom dit torsdag, tre dager før «Katrina» kom, sier Steinar.

Leilighet hadde han ordnet hjemmefra. Første dag i ny by dro han på WalMart og kjøpte kjøkkenutstyr og sengetøy. Det var fortsatt tre dager til studiet skulle begynne, og fredag dro Steinar på sightseeing i French Quarter, Burbon Street og Garden District.

— Lørdag formiddag hørte jeg ryktene om at det var en orkan på vei, så jeg dro innom sjømannskirken for å etablere kontakt med dem. Da var de fortsatt usikre på om når de skulle evakuere. Jeg spiste grøt i kirken og dro hjem igjen, forteller Steinar.

Tilbake i lobbyen på leilighetskomplekset ble han møtt av hundrevis av Tulane-studenter som sto klare med kofferten.

— Ledelsen ville vite hva som var min evakueringsplan, og ga klar beskjed om at den organiserte studentevakueringen ville iverksettes innen 30 minutter. Jeg var mildt sagt veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre, forteller Steinar.

Han bestemte seg til slutt for å støtte seg på sjømannskirken, men var fortsatt usikker da han så på at de andre studentene ble busset ut.

— De dro østover, til Jackson i Mississippi. Orkanen tok en høyresving like før den traff land, og jeg har hørt at alle studentene måtte evakueres en gang til da Jackson ble truffet temmelig hardt, forteller han.

Venner for livet

Selv pakket han bare en liten bag med klær. De eneste verdisakene han tok med seg var en laptop og kameraet. Natt til søndag kom han seg endelig ut av den orkantruede byen. I kirkebussen satt han side om side med de ansatte på sjømannskirken, og to andre norske studenter. Det ble en lang natt, i tett trafikk hele veien til Houston.

— For en uke siden hadde jeg ikke møtt en eneste nordmann her. I løpet av det døgnet fikk jeg 20 nye venner. Det kjennes faktisk ut som om jeg har kjent dem hele livet, selv om jeg vet at det høres litt rart ut, forteller 30-åringen.

NTNU-stipendiat Morten Stakkeland (29), som den siste uken også har fått husly hos skipsmekler Markussen, forlot Houston søndag for å besøke kjæresten i Indiana. Selv har Steinar planlagt en liten tur til San Francisco denne uken, for å få litt ferie.

— Før helgen fikk jeg vite at hele semesteret på Tulane University er kansellert. De er de eneste som tilbyr etterutdanning i tropemedisin, så jeg har ikke noe andre alternativer her i USA, forklarer Steinar.

Han har likevel ingen planer om å forlate katastrofeområdet. Som ferdigutdannet lege fra Norge vet han at han kan gjøre best nytte for seg her.

Den unge legen blir stille en stund, og tenker over den uvirkelige situasjonen han har havnet i.

— Det kommer til å oppstå epidemier, det er helt sikkert, konkluderer han.

At årets influensaepidemi er uker unna, gjør helsesituasjonen enda dystrere.

— Hele uken har jeg sittet klistret foran tv-en, nonstop. Sett bildene av afroamerikanere som vasser rundt med alle sine eiendeler i to søppelsekker. Og så leser jeg på norske nettsider at folk hjemme synes at Bush får som fortjent. Det er ikke han som er offeret i denne katastrofen. Jeg fatter ikke at nordmenn ikke har skjønt det.