Jorun S.Roald Lærer

Er enhver reform til for å spare penger?: Lærerne prøver å gjøre sitt beste for å legge skoledagen til rette for alle elevene. Integrering av funksjonshemmede elever krever ikke mindre i dag enn de gjorde da de fikk et godt tilrettelagt tilbud av spesialpedagoger i små grupper sammen med likesinnede.

Nå får de gjerne en liten bit med spesialpedagogikk i skolehverdagen, mens læreren skal gi dem noe spesielt i hel klasse/gruppe resten av skoledagen. Pluss at lærerne skal takle de følelsesmessige problemene som oppstår når disse små ikke blir en naturlig del av klassen.

Jeg har hørt at det aldri har vært så mye penger i skolen som nå.

Skolen nå er summen av seksåringene i barnehagen, elevene fra spesialskolene og det som var skolen før integreringene. Summen av dette indeksregulert vil kanskje gi oss en pekepinn på hva skolen burde koste i dag. Ressursene har ikke i særlig grad fulgt barna over i skolen.

Hva svar får lærerne fra myndighetene når oppgavene blir uovervinnelige, og de forsiktig sier ifra:

Elevene skal ha individuelt tilrettelagt undervisning: Fine ord, men hvordan skal vi makte det? Er det noen der ute som forstår hvilket sprik vi skal dekke som pedagoger. Å være lærer er en meningsfull beskjeftigelse. Det å være med på å heve kunnskapsnivået i befolkningen, sikre en kulturell basis som er et godt ståsted for en et trygt samfunn, koster. Men hvem forstår det? En lærer som ikke er godt forberedt til timen, får feedbacken der og da. Det er en av drivkreftene bak det å være lærer.

Hva slags feedback får læreren? Barna er på skolen for å lære noe. Hvem leder møter uten å forberede seg? Læreren ønsker det i hvert fall ikke. Når skal han få tid til å rette opp flausene? Han møter de samme elevene igjen allerede neste time. Det er kontinuitet over lærerarbeidet, på godt og vondt. Har du mistet respekt eller tillit blir det svært krevende å rette det opp igjen – men du får alltid en ny sjanse og ber bare om ressurser til å kunne gripe den.

Hvem forbereder seg godt i kaotiske omgivelser? Hvem forbereder seg godt til nye møter når de må dele PC med mange andre, sitte i et kontorfellesskap der hver arbeidsplass disponerer et par kvadratmeter, være vitne til kimende telefoner og telefonsamtaler, diskusjoner ved nabobordet, kolleger som dulter deg i ryggen for å komme forbi. Du er hele tiden på hogget for å fange opp hva den enkelte eleven sliter med faglig. Du når nemlig ikke alle med en felles introduksjon, til det spriker elevmassen for mye.

Hvis læreren makter dette, er han kanskje nokså unik?

Verdige arbeidsforhold: Lærerne har gjennom alle år spart samfunnet for store investeringer ved å ta konsekvensene av manglende funksjonelle arbeidsplasser på skolen. Dette ved å bruke et rolig hjørne i hjemmet etter hvile. Hvor mange meter med oppslagsverk har du i ditt hjem som er relatert til jobben?

Alternativet må være: Hensiktsmessige arbeidsplasser hvor man sitter sammen med dem man er på trinn med. Tid og plass til å snakke med kolleger, elever, foreldre uten å forstyrre andre. Hver sin PC. Tid til å vurdere enkeltelevers arbeider. Tid til refleksjon over det som ikke ble som man hadde tenkt, fordi vi arbeider med barn. Hverdagen er ikke forutsigbar for en pedagog.

Hva kom først: høna eller egget: Vi legger i alle fall ikke gullegget med å kreve at læreren skal holde seg på skolen uten at det legges til rette for det. Tilrettelegging må komme først.

Har du noen gang reflektert over hvorfor gjennomsnittsalderen for lærernes avgang er så lav som den er? Har politikerne tenkt på at større krav til hver lærer kan senke den ytterligere? Er det hva som menes med effektiv bruk av samfunnets midler?

Hva med nivået i norsk skole?: Det er mange måter å måle på og forskjellige ting vi kan velge å måle. Men det slår meg med undring at debatten om nivået i norsk skole underslår en faktor som skiller oss fra mange andre land – og fra vårt eget samfunn da mange som i dag fører debatten vokste opp: Det er innlysende at integreringen som er politisk vedtatt for norsk skole krever sitt. Når man diskuterer nivået i norsk skole må man vite hva man sammenlikner med – og hvem vi liker å sammenlikne oss med.

Når markedsmekanismene skal inn i skolen: Noe er bra med moderne ledelseskultur. Det er god tone i yrkeslivet i dag å vektlegge betydningen av de menneskelige ressursene, av kompetansen i kollegiet, av å stimulere til å ta frem det beste i hver enkelt for å trekke lasset sammen. Erfarne lærere er ressurser som vet hva som skal til for å gjøre skolen bedre.

Har du tiltro til lærerne, spør du dem hvor skoen trykker. Litt ydmykhet bør ligge i bunn, for jeg regner med at vi har felles mål og interesse for den oppvoksende slekt. Et godt samfunn skapes rett og slett av gode ungdomskull! Vi er alle enige om at det er viktig å gi den oppvoksende slekt god kunnskap og en god oppvekst, og da må vi respektere hva det krever av samfunnet.

Helge Sunde