KIM HUNDEVADT

Den største trusselen mot Afghanistans fremtid er verken Taliban eller al Qaida. Det er den ukontrollerte produksjonen av opium.

Over halvparten av den afghanske økonomien kan føres tilbake til opiumsvalmuen, papaver somniferum, som fikk lov å spre seg i borgerkrigens skygge, og som nå blomstrer i alle landets provinser.

Ifølge FN står opium for 60 prosent av Afghanistans bruttonasjonalprodukt og fører til lovløshet, finansiering av terrorisme og økt narkotikamisbruk.

Det begynner å demre for det internasjonale samfunnet at kampen mot opium er nøkkelen til en stabil fremtid, men her er en utfordring:

Forklar Mohammad Daud og flere millioner andre afghanske bønder at de skal satse på hvete, som gir en inntekt på 2400 kroner pr. hektar, i stedet for opiumsvalmuer, som gir 27.600 kroner — nesten 12 ganger så mye.

Mohammad Daud er en rettskaffen bonde, så han forsøker seg nå med en tredje vei: Safran.

— Det krever ikke store investeringer, men jeg kommer til å tjene mange penger hvis det lykkes. I hvert fall tre ganger mer enn på hvete - og kanskje mer, sier Mohammad Daud fra landsbyen Koshk i den sørøstlige Ghazni-provinsen.

Hindrer demokrati

Vi finner han på en tørr, solsvidd mark, der han nylig høstet de første safrankrokusene. Det skal tørkede grifler fra 75-100 blomster til et enkelt gram, så safran er et av verdens dyreste krydder.

Dermed er det også et mer realistisk alternativ til opium enn hvete, mais, poteter, epler, plommer og aprikoser, som er de mest vanlige vekstene i Ghazni.

Mohammad Daud er med i et pilotprosjekt, som finansieres av bistandspenger. Målet er å skape økonomisk utvikling i landdistriktene, og det er en betingelse for å redusere narkoens innflytelse.

— Det er ingen tvil om at i den nåværende prosessen er krigsherrene som kontrollerer all produksjon og handel med opium, farligere enn Taliban. Det er alfa og omega for Afghanistan at makten deres blir redusert, sier direktør Gorm Pedersen i DACAAR, bistandsorganisasjonen som står bak prosjektet.

De statistiske dataene er alarmerende:

FNs Kontor for Narkotika og Forbrytelser (UNODC) har beregnet at Afghanistan i fjor produserte over 4600 tonn opium.

Valmuearealet vokste fra ca. 80.000 til 130.000 hektar.

Det ble for første gang dyrket opium i samtlige provinser.

Og 10 prosent av befolkningen var involvert i produksjon eller handel med opium.

Konklusjonen i den siste FN-rapporten er at Afghanistan aldri vil være i stand til å utvikle et modent demokrati hvis det ikke lykkes å få bukt med opiumsproduksjonen og frigjøre befolkningen fra krigsherrenes klør.

Finansierer al Qaida

I 1980-årene og 1990-årene ble inntektene fra opium brukt til å kjøpe våpen og finansiere krigen mot først russerne og senere stridende fraksjoner innenfor landets grenser - herunder Taliban. Da Taliban hersket fra 1996 til 2001, slo de ned på opiumsproduksjonen, som ble ansett for å være i strid med islam, men etter at den amerikanskledede koalisjonen veltet makthaverne i november 2001, har det skjedd en kolossal oppblomstring.

Noen observatører mener at amerikanerne mer eller mindre kynisk har sett gjennom fingrene med at produksjonen er eksplodert, fordi en del av pengene siver ut i samfunnet og bidrar til at regningen for gjenoppbyggingen av landet blir mindre.

Men det kan på lengre sikt bli en kostbar besparelse. Krigsherrene kjøper valmuene direkte hos bøndene og kontrollerer både laboratoriene der opium raffineres til heroin, og de smuglerrutene som bringer narkoen videre ut på verdensmarkedet. En del av profitten går til å betale private hærer slik at en rekke av landets distrikter reelt er utenfor president Hamid Karzais og regjeringens kontroll.

Der er også sikker dokumentasjon for at en del av pengene havner i lommene på Taliban- og al Qaida-terrorister, som opererer på grensen mellom Afghanistan og Pakistan. De får bl.a. betaling for å la den kostbare lasten passere uhindret når den smugles ut gjennom de pakistanske stammeområdene.

Hvete ikke lønnsomt nok

Nå har USA, Storbritannia og andre donorer erkjent at krigsherrenes makt skal stekkes, og investert 3,3 mrd. kroner i narkobekjempelse - først og fremst en målrettet politiinnsats. Da FNs anti-narkotikasjef Antonio Maria Costa for to uker siden gjorde opp status over dette årets valmuehøst, kunne han også fortelle om enkelte lyspunkter.

Det dyrkede arealet er falt til godt 100.000 hektar i 2005, men gode klimabetingelser og en sterkt forbedret produktivitet betyr at det samlede utbyttet stort sett er uendret: 4519 tonn. Og ifølge Costa dekker Afghanistan fortsatt 87 prosent av verdensmarkedet for heroin.

Den begrensede suksessen er også oppnådd på bekostning av tusenvis av fattige bønder:

— Opium er mat, medisin og klær. Det er alt for oss. Vi ble lovet et alternativ, men jeg kan kun brødfø min familie i fem måneder med den hveten jeg har dyrket i år, sier en bonde fra Nangharar-provinsen nær Pakistan til avisen Telegraph.

Han og mange andre bønder føler seg bedratt, de forsikrer om at valmuene vil blomstre igjen neste år, og at de vil gripe til våpen for å forsvare seg mot anti-narkotikapolitiet.

Selv haukene i narkobekjempelsen erkjenner derfor at bøndene ikke bare skal piskes til å holde seg borte fra opiumsvalmuer - de skal også tilbys en gulrot i form av et reelt alternativ.

Opium på lisens

Safran er bare ett alternativ. Andre steder eksperimenteres med rosenolje. Og Senlis Council, en tenketank som fokuserer på narkobekjempelse, har en enda mer visjonær idé: De afghanske bøndene skal ha lov til å produsere opium på lisens.

Det er ifølge WHO en alvorlig mangel på smertestillende medisin i verdens fattige land, der millioner lider av aids og andre alvorlige sykdommer.

Opiumssaften inneholder morfinliknende legemidler, f.eks. kodein, som har en smertestillende virkning, og Senlis mener at det er akutt behov for 10.000 tonn opium om året, mer enn det dobbelte av Afghanistans nåværende produksjon.

De afghanske bøndene er de som tjener minst på opiumsproduksjonen - vanligvis fire prosent av gateprisen i Europa, så det vil være relativt billig å tilby en pris som kan konkurrere med den krigsherrene betaler.

«Det kommer til å koste stort sett det samme som narkobekjempelsen i dag, og det er absurd å bruke milliarder på å føre krig mot en plante som kunne lindre smerten for millioner av mennesker», heter det i en rapport fra Senlis, som denne uken markedsførte forslaget på en konferanse i Kabul.

Mohammad Daud i Ghazni er sikker på at safran er fremtiden for ham:

— Det er en ny idé, som aldri har vært prøvd før i dette området. Men jeg har store forventninger.

ICARSTEN INGEMANN/JYLLANDS-POSTEN