LASSE ELLEGAARD

Det er bred enighet om «ikke å skjelve på hånden» ved å la terroristene skremme den tyrkiske stat, skriver avisen «Radikal».

Tyrkias nasjonale sikkerhetsråd, som består av militære og politiske ledere, trådte i går sammen for å drøfte hva de kan stille opp mot den islamske terroren som mange venter vil fortsette etter angrepene denne uken.

Og det tyrkerne frykter mest er at neste angrep skal komme i hovedstaden Ankara — kanskje mot et amerikansk mål ...

«Hvorfor oss»?

Tyrkias befolkning er skremt, og det er ventet betydelige innstramninger av de rutinemessige sikkerhetsforanstaltningene som allerede preger det tyrkiske samfunnet, og som eksempelvis består i metalldetektorsjekk i alle varehus og offentlige bygninger.

«Hvorfor oss?» spurte en tyrkisk avis over hele førstesiden i går - de færreste er i tvil om svaret. Og skulle det være tvilere, fikk de syn for sagn torsdag da Abu Hafz al-Masri-brigadene, en organisasjon som antas å være en del av al Qaida-nettverket sendte ut en melding på den islamske hjemmesiden «Al Mujahidoun» (Den hellige kriger), hvor den tok skylden for angrepene. Tyrkia var et mål, het det, på grunn av landets medlemskap i «korsfarer-NATO-alliansen» og båndene til «Den sionistiske enhet» - altså Israel.

Nærmere EU

Den tyrkiske regjeringen har ellers med en viss tilfredshet notert seg at den siste ukens terrorangrep har skapt uttalt velvilje hos to store EU-land om fullt tyrkisk medlemskap av den europeiske klubben. Da den britiske utenriksminister, Jack Straw, i går landet i Istanbul, var det med løfte om «samarbeid» og en erklæring om at angrepene «fremfor å skade Tyrkias søknad, hadde fremmet den». Tysklands innenriksminister, Otto Schily, var samtidig ute med en oppfordring til EU-kretsen om å «oppmuntre» Tyrkias EU-ambisjoner.

Hvorvidt dette perspektivet står fast når støvet etter de fire bilbombene som lørdag og torsdag drepte mer enn 50 mennesker og såret opp mot 800, har lagt seg, er det delte meninger om.

Sikkerhetstjenestene, som i løpet av gårsdagen pågrep syv personer, kritiseres i flere aviser for å ha vært totalt uforberedt på ikke bare det første angrepet på to synagoger i Istanbul, men også på angrepet som kom fem dager senere, og som la det britiske konsulatet og den britisk basert HSBC-bank i ruiner. Banken har stengt alle filialer i Tyrkia, akkurat som børsen torsdag og i går gikk i svart med det resultat at aksjeindeksen falt med mer enn syv prosent.

- Dekket over fomling

Den islamsk-orienterte avisen, «Zaman» (Tiden), skriver at politiets utrolig effektive arbeid etter synagogeangrepene med å identifisere de to selvmordssjåførene «dekket over den forutgående fomlingen av sikkerhetstjenestene».

Synspunktet er at sikkerhetstjenestene sviktet ved ikke å være i stand til å hindre det neste angrepet ut fra de opplysninger som ble fremskaffet etter det første angrepet. Ved den anledning ble fire personer arrestert lørdag og løslatt søndag.

Tayyip Erdogan, den relativt nye statsministeren, uttrykte den generelle holdningen slik: - Hvis de ønsker å sende Tyrkia et budskap med sin terror, feier jeg det av bordet med håndbaken og tråkker på det med foten.

SØRGER OVER SINE DØDE: Pårørende til Ahmet Dama, offer for bombeangrepet mot banken i Istanbul, sørger over den flaggprydete kisten ved en seremoni i går.<br/> FOTO: REUTERS