— Jeg hørte at han bannet høyt, sier den glattbarberte, svartkledde mannen som står bredbent midt på gulvet. Rettslokalet er ørlite, det er så vidt plass til dommeren, tiltalte, forsvareren og syv tilhørere.

Politimannen tilhører en spesialstyrke i det hviterussiske opprørspolitiet. Han vitner om hva som skjedde tirsdag kveld, da han pågrep avisredaktør Andrej Dynko ved Oktoberplassen i Minsk.

— Så du ham idet han gikk av bussen? spør forsvareren.

— Nei, men jeg hørte banningen, sier politimannen.

— Hvordan kan du være sikker på at det var Dynko som bannet? Det var vel mange som gikk av bussen?

— Ja... Ehh... Jeg kjente igjen stemmen hans.

PEN-ansatt også dømt

En liten time tidligere er forfatter og daglig leder av den hviterussiske PEN-klubbens kontor, Irina Darafeichuk, blitt ført ut i fangebussen som venter ved bakdøren. Også hun skal ha bannet

— Det ble syv dager. Det er galskap, rekker hun å si.

I Hviterussland er det straffbart å bruke særskilt stygge ord. Forsvarer Darina Huluta vil gjerne vite hva det var redaktøren faktisk sa.

— Det spørsmålet vil jeg ikke tillate, avbryter dommer Jelena Krajchik.

— Vi må da få høre hva han faktisk er beskyldt for? Kanskje var det ikke så stygt?

— Dette er et rettslokale. Det er straffbart å banne i retten. Jeg vil ikke ha noe av det, sier dommeren.

Og slik fortsetter det i rettssal 42 i tinghuset i Savietski-distriktet i Minsk. De to politivitnene har vidt forskjellige versjoner av hvordan 32-åringen ble pågrepet, og greier heller ikke å svare på om banningen var på hviterussisk eller russisk. To av de fire forsvarsvitnene, som alle vil sverge på at redaktøren aldri sa noe stygt, blir nektet å forklare seg.

Umulig å få oversikt

Uansett er det ikke så nøye. Alle i rettslokalet kjenner egentlige grunnen til at redaktøren sitter tiltalt: Han var på vei for å støtte demonstrantene på Oktoberplassen, og i tillegg leder han en liten, uavhengig ukeavis - Nasha Niva - som regimet for lengst har stengt ute både fra aviskiosker og statlig distribusjon.

President Aleksander Lukasjenko har valgt en avansert strategi for å kvele demonstrasjonene i Minsk sentrum: Folk arresteres vilkårlig på vei til eller fra plassen, stille og rolig og utenfor kameraenes rekkevidde. Deretter tiltales de, enten for deltakelse i ulovlige demonstrasjoner eller for munnbruk. Rettssakene blir spredt over mange ulike tinghus - hvor mange de er, eller når de finner sted er vanskelig å få oversikt over.

Bergens Tidende var eneste utenlandske journalister til stede i saken mot Dynko onsdag. Da partileder Anatolij Lebedko ble dømt dagen før hadde vi selskap av en georgisk kollega.

Lar leiren stå

Redaktør Dynko er på gråten der han står mellom bryske politifolk på gangen og venter på dommen.

— Lukasjenko kunne ryddet Oktoberplassen på noen få minutter. I stedet viser han verden at teltleiren får stå i fred. Men alle vet at det er farlig å gå dit. Og når alle de utenlandske journalistene er reist hjem, tar han det som er igjen av leiren, sier Dynko.

En fengselsdom på rullebladet kan være helt ødeleggende for både studier og karriere. Hvor mange som sitter fengslet totalt, vet ingen - opposisjonen mener det er nærmere 200.

Dynko får ti dager. Ute i den blåhvite fangebussen venter de ni andre som også er dømt i Savietski-distriktet denne dagen. Dynko viser V-tegn til konen og vennene som har møtt frem. Så kjører politiet bort med ti politiske fanger.

PÅ GRÅTEN: - Når de utenlandske journalistene er reist hjem, tar presidenten teltleiren, spår avisredaktør Andrej Dynko, mens han venter på dommen for stygg munnbruk. FOTO: GORM K. GAARE