• Det var her, det skjedde. Like bak meg holdt Jesus sin bergpreken, og et steinkast herfra serverte han mat til 5000 mennesker ved å trylle med to fisker og fem brød.

JAKOB RUBIN

Muligens fikk de også vin laget av vann, et annet av hans triks. Ikke dårlig.

Avstandene er små i Israel. Kun 42 kilometer sør for K'far Giladi-kibbutzen og grensen til Libanon ligger Genesareth-sjøen omgitt av noen av Bibelens aller helligste steder.

Her ved bredden av Israels største sjø hadde Jesus sitt hovedkvarter. Jeg har parkert bilen midt mellom Capernaum og Tabgha, hvor den gode mann var særlig aktiv. Med stor sannsynlighet står jeg nettopp nå i et av hans fotspor — med hele eller deler av foten.

Jammen kunne den mannen lage bråk. Selv i dag, 2000 år etter hans død, skriker og strides klodens innbyggere stadig i hans navn.

Jesu gode intensjoner og mange andres før og etter ham har hittil ikke vært nok til å skape fred i vår verden. Jødenes Abraham, muslimenes Muhammed og de kristnes Jesus - for ikke å glemme en gjeng med andre religiøse avarter - holdt alle til i denne regionen. Hadde de bare møtt hverandre og rukket ut hendene den gang, ja så …

Det var også her ved Genesareth-sjøen at Jesus viste et annet av sine triks. Han gikk fra land og ut i vannet uten å synke. I dag markerer noen rustne jernrør og stygge plastposer stedet. Jeg ønsket så inderlig å gjøre ham kunsten etter.

Ved et velegnet sted tar jeg av meg skoene og begynner treningen. Går langsomt ut, mens jeg med hele min indre styrke konsentrerer meg om ikke å få våte føtter.

Hemmeligheten ligger naturligvis i virkelig å ville. Min tese er at Jesus opprinnelig var buddhist, han dominerte sin «chi» - den indre energi - og satte dermed tyngdeloven ut av kraft.

For meg kommer hjelpen utenfra. Magnetiske stråler fra himmelen får det til å sitre inni meg. Jeg merker vannet avvise meg, jeg vannplaner på en måte. Det lykkes virkelig. Jeg går på vannet. Inntil min mobil piper.

Jeg synker ned. Til knærne. Buksene blir våte. Forbannede elektroniske tidsalder. Det var redaksjonen i røret. Min kollega kunne jo selvfølgelig ikke vite at jeg nettopp gikk på Genesareth-sjøen da hun ringte. Jeg overhøvler henne på urimelig vis.

Nå er min konsentrasjon ødelagt. Jeg ser mine bein stå i vann. Men alt er ikke gått helt i fisk. Jeg har jo bare sunket til knærne. 85 prosent av min kropp er over vannet. Jeg er rimelig nær den totale suksess, ifølge barnelærdommen. Det hjelper selvfølgelig at vannstanden er katastrofalt lav i Genesareth-sjøen. Fortsetter den med å synke, vil alle snart kunne gå rundt her. De israelske miljømyndigheter har advart om at landet har et overforbruk av sin viktigste vannressurs, men det er en annen sak.

Jeg trekker mine føtter gjennom bunnslammet inn mot land, og oppdager at jeg er langt fra mitt utgangspunkt. Jeg befinner meg bak en innhegning, hvor det ligger en gammel kirke omgitt av et høyt gjerde og låste gitre.

Det viser seg at jeg er havnet i den hellige apostel Peters kirke, som er bygget der Jesus viste seg for tredje gang etter sin gjenoppstandelse.

Helligdommen er lukket og godt beskyttet for at ingen kan komme inn der etter stengetid. Jeg er henvist til å bryte ut, hvis jeg vil vekk. Det lyktes selv om buksene mine revnet på gitteret.

Kanskje jeg skulle droppet mitt billige plagiat på sjøen. Senere falt guds vrede på meg. Da jeg om kvelden skulle lene meg tilbake i sengen, knuste jeg brillene mine. De lå ved siden av meg og stirret tomt ut i rommet.

Nå kan man bruke dem til at se rundt hjørner. Det skal vi prøve i morgen.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende