Ledelsen i Norsk Hydro har hele tiden vist til at de er bundet av en taushetserklæring selskapet har inngått med angolanske myndigheter. Avtalen om hemmelighold ble undertegnet da Hydro fikk lisensandel på blokk 34 på kontinentalsokkelen utenfor Angola.

Presset av Pengefondet

Det internasjonale pengefondet (IMF) har lenge forsøkt å presse myndighetene i Angola til åpenhet, særlig om bonusinntektene knyttet til blokk 34.

Det skyldes blant annet mistanke om at myndighetene har lurt unna opptil 30 milliarder kroner av statens oljeinntekter.

Ifølge Financial Times kan en del av pengene være havnet på en bankkonto på Cayman Island. Sveitsiske etterforskere mener kontoen er eid av Angolas president, Jose Eduardo Dos Santos.

IMF har i lang tid forsøkt å bringe klarhet i den omstridte pengetransaksjonen rundt tildelingen av lisenser på blokk 34. Hydro har 30 prosent andel i denne blokken. Etter undersøkelser og konsultasjoner med angolanske myndigheter fremkommer det i en ny IMF-rapport om Angola at Norsk Hydro betalte 87 millioner dollar i diverse bonuser, deriblant signaturbonus.

Ifølge IMF foregikk handelen på følgende måte:

N Hydro vant den første budrunden om blokk 34 etter å ha tilbudt bonuser på til sammen 87 millioner dollar til den angolanske statskassen. 19 av disse millionene var knyttet til et kompetanseoverføringsprogram. De resterende 68 millioner dollar var kontant oppgjør for den 30 prosent store andelen på blokk 34. Omgjort i dagens kroneverdi var bonusutbetalingen på nær en halv milliard kroner.

N Til sammen betalte fire internasjonale selskaper 327,7 millioner dollar, eller mer enn 2,3 milliarder kroner i bonuser til myndighetenes konto for oljebonuser, Conta Bonus Petrolifero, i 1991. Selskapet Philips punget alene ut med nær 700 millioner kroner, ifølge opplysningene angolanske myndigheter nå har gitt Det internasjonale pengefondet.

Åpner for korrupsjon

De såkalte signaturbonusene er sterkt kritisert, men ikke ulovlig. Praksisen innebærer at internasjonale selskaper må betale for å få rett til å lete etter olje og gass i mange land. Makthaverne forsøker ofte å hemmeligholde størrelsen på disse inntektene, noe som gjør det lettere å stikke pengene i egen lomme.

Statoil velger nå full åpenhet om hvor mye selskapet har betalt i signaturbonuser i fem land. Ifølge Aftenposten i går ble beløpet anslått til i overkant av 1,2 milliarder kroner. Av dette var 487 millioner kroner havnet hos angolanske myndigheter.

Men Hydro vil altså, av hensyn til avtalen med angolanske myndigheter, ikke offentliggjøre tallene.

— Det er vi pålagt i henhold til lisensavtalen med Angola, sier informasjonsdirektør Tor Steinum.

— Men Statoil og en del andre selskaper velger jo å offentliggjøre signaturbonusene?

— Ja, her er det tydeligvis ulik praksis, svarer Steinum.

- Tallene ser korrekt ut

— Har du noen kommentar til tallene BT har funnet i IMF-rapporten?

— Jeg har ingen grunn til å legge skjul på at tallene ser korrekt ut, sier informasjonsdirektøren.

Angola beskrives av antikorrupsjonsstiftelsen Transparency International (TI) som et gjennomkorrupt land. Landet befinner seg helt nede på 124 plass av 133 land som er vurdert i korrupsjonsindeksen organisasjonen la frem sist uke.

Selv om Angola er velsignet med store oljerikdommer og diamantforekomster, er store deler av befolkningen lutfattig. En rekke kritikere hevder at selskaper som Hydro understøtter korrupsjon gjennom sitt hemmelighold av bonusutbetalingene. Transparency International oppfordrer i den siste årsrapporten internasjonale selskaper om å offentliggjøre hva de betaler i «startkontingent» i oljerike, men korrupte land som Angola.

Ifølge Transparency vil åpenhet fra selskapenes side gjøre det mulig å finne ut om eliten har stukket unna deler av inntektene i egne lommer.

Menneskerettsorganisasjonen Global Witness har tidligere hevdet at makteliten i Angola kanaliserer store deler av inntektene fra oljeselskapene til private konti på bekostning av den borgerkrigsherjete befolkningen.

Har ingen kontroll

— Hva gjør Hydro for å unngå korrupsjon i Angola?

— Vi har kontroll med at pengene vi overfører faktisk havner på godkjente konti hos myndighetene. Deretter forsvinner vår mulighet til å kontrollere hva som videre skjer med pengene. Det er opp til Angolas egne myndigheter å forvalte inntektene og unngå korrupsjon, sier han.

Om Angola har en riksrevisjon slik vi kjenner den fra Norge, med evne og vilje til å avsløre lyssky eller tvilsomme økonomiske affærer, svarer Steinum:

— Det er vel grunn til å være skeptisk til akkurat det.

— Kommer Hydro til å kreve åpenhet om signaturbonuser i Angola i fremtiden?

— Vårt mål er mest mulig åpenhet og gjennomsiktighet. Vi ønsker ikke å ha det som i dag. Det er Angolas myndigheter som har pålagt oss denne regelen om hemmelighold, sier Steinum.

Hydro er partner på til sammen fem blokker utenfor Angola.