Man kan bli valgt til president i USA selv om man taper flertallet nasjonalt. Hvordan kan det ha seg?

Den amerikanske presidenten blir valgt av noe som heter The Electoral College — valgmannskollegiet. Det ble etablert i grunnloven for å finne en kompromissløsning mellom at Kongressen velger presidenten, og at presidenten blir valgt av et enkelt flertall i hele landet. I stedet har man laget et system med et panel av representanter fra delstatene, valgmannskollegiet, som består av 538 valgmenn. For å vinne presidentvalget må man vinne et flertall av disse - 270 valgmenn. Hver stat blir tildelt et visst antall valgmenn, fordelt etter størrelsen på befolkningen. Den mest folkerike staten, California, har 55 valgmenn. Texas (38) og New York (29) er på andre og tredjeplass. De åtte minste statene har 3 valgmenn hver.

Hvis California, Texas og New York har flest stemmer, hvorfor hører vi da ikke noe om disse statene under valgdekningen? Alle snakker om stater som Ohio, Virginia og Florida...

Det er fordi de tre største statene har store flertall for det ene eller det andre partiet. California og New York har lenge vært helt klare demokratiske stater, og ingen tror at de kommer til å endre retning under dette valget. Texas er en sikker vinner for republikanerne. Derfor kjemper man om valgmennene i statene der det er mer jevnt mellom de to partiene.

Hvor mange stater er regnet som sikre i den ene eller den andre retningen?

I noen stater, som Texas og California, er det ingen tvil om utfallet. I følge The New York Times beregninger er det nå 15 stater som er sikre for Obama. Dette utgjør 185 valgmenn. På Romneys side er det 21 stater som er sikre. Men fordi disse har mindre innbyggere, utgjør dette bare 168 valgmenn. Så er det en gruppe stater der man er ganske sikre på at valget skal gå i den ene eller andre retningen, men der det ikke er fullt så stor slagside som i de sikre statene. Per i dag utgjør disse fire stater og 52 valgmenn for Obama, og tre stater og 38 valgmenn for Romney.

Ok. Så hva betyr det når man snakker om vippestater?

Vippestater er en liten gruppe stater der det er nesten likt mellom de to kandidatene, og det er her det store slaget står nå. Den største av disse statene er Florida, USAs fjerde mest folkerike stat, som mange vil huske for sin avgjørende rolle i valget i 2000. Florida har 29 valgmenn. De nest største vippestatene er Ohio med 18 valgmenn og Virginia med 13. I tillegg har man et lite knippe mindre stater som Colorado, Wisconsin og New Hampshire.

Er det alltid de samme statene som er vippestater?

Nei, det finnes stater som beveger seg inn og ut av denne definisjonen. Disse statene har typisk en stor del av befolkningen som ikke har en sterk tilknyting til noen av partiene, eller som identifiserer seg mer inn mot sentrum politisk. En annen faktor som påvirker statenes politiske balanse er endringer i befolkningen. For eksempel har statene i sørvestlige USA; Nevada, Colorado og New Mexico, blitt vippestater blant annet fordi de får en stadig større spansktalende befolkning som i overveiende grad stemmer demokratisk. Virginia, som har vært dypt konservativ siden sekstitallet, har blitt en vippestat fordi statens forsteder har hatt eksplosiv vekst av høyt utdannete, hvite arbeidere, blant annet i IT-bransjen, pluss at minoritetene har blitt større. Noen mener at Texas, på grunn av sin sterkt voksende andel spansktalende befolkning, vil kunne bli en vippestat i løpet av de neste to-tre valgene. Det vil i så fall endre dynamikken i amerikansk valgkamp fundamentalt.

Hvilken rolle spiller vippestatene i innspurten av valgkampen?

De dominerer nesten totalt i denne fasen. Kandidatene bruker det aller meste av tiden sin her og passer på å snakke om ting som betyr mye for innbyggerne i disse statene, for eksempel industrijobber i Ohio. Det er også her det brukes mest penger på annonser. Den siste tiden flytter kampanjene også medarbeidere inn i områder de prioriterer.

Hvordan kan kandidatene påvirke velgerne som ikke har bestemt seg?

De siste dagene før valget må kandidatene og deres team gjøre strategiske valg når det gjelder vippestatene. Alt handler om å vinne en kombinasjon av stater som gjør at man når 270 valgmenn. Hvor har de best sjanse for å vinne? Hvor må de blokkere motstanderen? Kandidatene bombarderer velgerne i sine utvalgte områder med TV- og radioannonser, telefonoppringinger, besøk fra kampanjemedarbeidere som går dør-til-dør og post og epost. Det handler om å overtale de som ikke har bestemt seg, men det handler minst like mye om å motivere deres egne velgere til å faktisk gå og stemme. I år har Obamas kampanje vært svært opptatt av å få folk til å forhåndsstemme, fordi demokratiske velgere i større grad bruker denne muligheten, mens republikanere stiller mer mannsterkt på valgdagen.