Det skjedde trolig ved at en ape grep fatt i en gren overfor den apen gikk på, og dermed sikret seg mot å falle. Fossilfunn tyder på at denne teorien er riktig, mener Robin Crompton ved universitetet i Liverpool i Nord-England ifølge vitenskapstidsskriftet Science.

Tidligere har det vært antatt at sjimpanselignende aper som hadde klatret ned fra trærne, gradvis lærte seg å gå oppreist nede på bakken. – Stadig flere har stilt spørsmål ved denne gamle teorien, mener Robin Crompton ifølge det amerikanske tidsskriftet.

Viser til Lucy Klimadata og fossile funn gir forskerne grunn til å tro at menneskenes forgjengere bodde i skoger mye lenger enn tidligere antatt. Blant disse funnene er levninger etter en kvinnelig skapning som har fått navnet Lucy.

Disse levningene ble funnet i Tanzania i Afrika i 1974 og antas å være rundt tre millioner år gamle. Nærmere gransking av dette og andre funn har fått forskerne til å antyde at Lucy og hennes samtidige gikk både på to og på fire – alt etter omgivelser og situasjon.

– Nye observasjoner støtter en teori som først ble lansert for 30 år siden, og som går ut på at oppreist gange først ble utviklet av skapninger som bodde i trærne. Disse skapningene var menneskeapenes forgjengere, mener Robin Crompton ifølge Science.

Rette og stive Susannah Thorpe ved Birmingham-universitetet i Midt-England har sammenlignet måten orangutanger beveger seg på i tretoppene med idrettsfolk som løper på «fjærende» baner. Begge grupper holder beina rette og stive.

– Det er ganske energibesparende for orangutangene å bevege seg langs fjærende greiner når de jakter på mat, sier Thorpe. For lettere å få tak i maten, holder apene seg oppreist, med en arm på en overliggende grein mens en annen plukker frukt.

Den amerikanske utviklingseksperten Will Harcourt-Smith roser ifølge nyhetsbyrået AP Thorpes og Cromptons arbeid, men stiller seg likevel skeptisk. Han tror overgangen fra firbeint til tobeint gange skjedde gradvis, og ikke som følge av én enkelt utfordring.

REUTERS