Frank M. Rossavik

Det er rutine for Schröder nå: Onsdag holdt han tale i byen Hamm i Nordrhein-Westfalen, forsvarte de økonomiske reformene som blant annet skal kutte i arbeidsløshetstrygden — og ble avbrutt av spottende tilrop fra demonstranter.

Men kansleren holder fast ved at reformene i velferdsstaten er nødvendige for å få fart på vekst og jobbskaping.

— Gjør vi ikke denne jobben, svikter vi våre barn, sa Schrøder.

Striden i Tyskland står om et knippe reformer kalt «Hartz IV», etter lederen av kommisjonen som foreslo dem. De tidligere Hartz-pakkene dreide seg mye om administrative grep. Men fjerde dose som trer i kraft fra nyttår, kutter blant annet direkte i ledighetstrygden. Hensikten er å frigjøre penger og tvinge folk til å gjøre mer for å finne arbeid.

— Det er først nå vanlige folk egentlig vil merke noe. Derfor er det nå i høst krisen topper seg, sier professor Uwe Wagschal, ekspert på tysk politikk ved Universitetet i München.

- Dømt til å tape

Venstrefløyen i Gerhard Schröders sosialdemokratiske parti har presset gjennom modereringer i reformpakken og Wagschal regner med det blir flere.

— Kansleren er under enormt press. SPDs velgerpotensial er nå høyst 25 prosent, og langt mindre i det tidligere Øst-Tyskland som er hardest rammet av krisen. Hvis ikke regjeringen får veksten og jobbskapingen i gang, er SPD dømt til å tape neste valg til Forbundsdagen i 2006, sier Uwe Wagschal.

Ikke bare det. Schröders parti taper alt som er; europavalg, kommunalvalg, delstatsvalg. I september kommer tre til av de siste, og tre nederlag for mannen i Berlins kanslerbygning. Da vil opposisjonen til høyre styrke sitt grep om Forbundsrådet, annetkammeret i prosessen med å vedta lover.

I Hamm demonstrerte 100 mot Schröder. Sist mandag var mellom 120.000 og 150.000 i tog mot den økonomiske politikken fordelt på nær 200 byer og tettsteder. Mandagsdemonstrasjoner er det nye fenomenet i tysk politikk.

Demonstrerer i øst

Startpunktet var Leipzig for noen uker siden. Der har mandagsdemonstrasjonen historisk klang. I september 1989 begynte folk der å demonstrere mot kommunistregimet. Det toppet seg 16. oktober det året da 120.000 trosset ettpartistaten til Erich Honecker. To dager senere måtte sistnevnte pakke sammen.

Sist mandag talte SPDs tidligere formann Oskar Lafontaine i Leipzig - mot egen regjering. Slik ga «røde Oskar» næring til ryktene om at han planlegger et nytt parti til venstre for SPD.

De to siste mandagene har altså opp mot 150.000 vært i tyske gater. Men hvor mye er nå det i et land med 83 millioner innbyggere? Har demonstrantene kraft til å felle Schröder før neste forbundsdagsvalg?

— Det er vanskelig å si. Foreløpig mener jeg demonstrasjonene er overvurderte. Så mange er de ikke og vi snakker i høy grad om et østfenomen. I det gamle Vest-Tyskland er det få demonstranter. Skal det virkelig bli et farlig press mot Schröder, må også vesttyskerne ut på gatene, sier Uwe Wagschal.

I morgen ...

I forbundsstatene som utgjorde det tidligere DDR har det lenge vært sosial uro. Ikke rart når vi vet at arbeidsløsheten der er på 18,5 prosent, mot 8,5 i vest.

Midt på dagen torsdag var det varslet 112 demonstrasjoner mot regjeringen førstkommende mandag på hjemmesiden til tyske Attac, en av de mest sentrale organisatorene. Denne mandagen kan bli avgjørende. Sist mandag vokste det totale tallet på demonstranter ikke, det stabiliserte seg på 120.000-150.000. Hvis det går tilbake nå, avtar trykket på Schröder.

— Jeg tror Gerhard Schröder er fast bestemt på å holde ut, og å få reformene gjennom. Vi snakker ikke om noen dramatisk rasering av velferdsstaten, bare nødvendige reformer som for lengst er gjennomført i andre vesteuropeiske land, sier Uwe Wagschal til Bergens Tidende.

«D-DAG»: 112 demonstrasjoner mot regjeringen er varslet i morgen på hjemmesiden til tyske Attac, en av de mest sentrale organisatorene av demonstrasjonene mot Gerhard Schröder. Denne mandagen kan bli avgjørende for den tyske kansleren. FOTO: FABRIZIO BENSCH, REUTERS