Før invasjonsstyrkene inntok Irak ble det varslet massiv flyktningstrøm til Jordan, Iran og andre land i regionen. Men tre uker etter at krigen begynte, er det fortsatt flere hjelpearbeidere enn fordrevne irakere i leirene som er anlagt i nabolandene. De regelmessige statusrapportene fra FNs Høykommissær for flyktninger varsler heller ikke om noen nær forestående masseflukt av sivile irakere.

«Frykter plyndring»

Før krigen gikk anslagene fra FN ut på at så mange som halvannen million flyktninger ville prøve å ta seg frem til nabolandenes grenser hvis krigen varte i minst fire uker. Flyktningerådet var noe forsiktigere i sine anslag, men spådde like fullt at noen hundre tusen irakere ville rømme mot Jordan og Iran.

Men så langt har prognosene slått helt feil. FN og humanitære organisasjoner er forundret over fraværet av flyktninger langs grensepostene.

Beredskapssjef Benedicte Giæver i Flyktningerådet medgir at «forbausende få irakere har flyktet fra krigen». Hun fremhever flere mulige årsaker til at irakere blir værende.

— Mange er utvilsomt redde for at hjemmene deres vil bli plyndret hvis de flykter. Vi har alt sett hvordan tomme hus i Basra er blitt rundstjålet. For mange irakere representerer hjemmet det siste de har igjen av materielle verdier, og de frykter at det går tapt hvis de flykter, sier Benedicte Giæver, og minner om at irakere ikke kan gjøre som nordmenn; gå til forsikringsselskaper for å få dekket sine tap etter mobbens herjinger.

I kryssilden

Giæver tror dessuten det store flertallet av irakere av hensyn til egen og sine nærmestes sikkerhet ikke tør å flykte fra krigsområdene. De er redd for å havne i kryssilden mellom den amerikansk/britiske invasjonshæren og de irakiske forsvarsstyrkene.

— Denne frykten blir ikke mindre forståelig i lys av det amerikanske angrepet som rammet en russisk diplomatkolonne på vei ut av Bagdad. Mange sivile finner det nok tryggere å gjemme seg i kjellere enn å ta risikoen på å flykte gjennom kampsoner. Jeg tror også mange innbyggere har forberedt seg i lang tid på denne krigen. De har hamstret livsnødvendige varer som de kan tære på en stund fremover. Mange innbyggere er dessuten blitt «vant» til krig, noe som kan gjøre at terskelen for å flykte er høy, mener beredskapssjefen.

Korridorer

Hvis krigen i Bagdad tiltar ytterligere i intensitet, og situasjonen for sivile blir mer prekær, mener Giæver det hviler et særlig ansvar på de krigførende maktene USA og Storbritannia for å åpne flyktningkorridorer ut av Bagdad og andre krigsherjete byer.

Mens overfylte sykehus i irakiske byer lider under akutt mangel på operasjonsutstyr og medisiner, skuer altså hjelpearbeidere fortsatt forgjeves etter de første gruppene av flyktninger. Mottaksapparatet i nabolandene er godt forberedt og utstyrt, i tilfelle flyktningene likevel kommer.

Iran tar støyten

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) opplyser at organisasjonen og dens samarbeidspartnere har utstyr på plass til å ta imot 600.000 flyktninger i Iraks naboland. Det inkluderer 64.000 familietelt, 216.000 madrasser og 954.000 tepper.

UNHCR har hittil mottatt 250 millioner kroner til sin Irak-operasjon, men mener det minst trengs 1,1 milliard kroner for å sikre et forsvarlig mottak av de potensielle flyktningene.

Iranske myndigheter har gitt klarsignal til å etablere ti leire like innenfor landets grenser. Iran huser allerede verdens største flyktningbefolkning, blant annet to millioner afghanere. UNHCR berømmer makthaverne i Teheran for å bære den enorme byrden med minimal støtte og bistand fra verdenssamfunnet.

Generalsekretær i Flyktningerådet, Raymond Johansen, påpekte overfor BT nylig det paradoksale i USAs omtale av Iran som et land i «ondskapens akse», samtidig som Iran gjør en større humanitær innsats for flyktninger enn noen andre land.

Også britiske helseeksperter retter flengende kritikk av USA.

— Den amerikanske administrasjonen bruker 3,8 milliarder kroner på humanitær hjelp og mat til irakiske sivile, og svimlende 455 milliarder kroner på det militære felttoget mot Irak, sier dr. Jaime Miranda og David Barr ved Universitetet i London.

GOD PLASS: Sandstormen herjet i går teltleiren i den jordanske byen Ruweished, 5 mil fra grensen til Irak. Dette er en av mange leirer som ble satt opp for å ta imot flyktninger fra Irak. Fortsatt er det god plass.<br/> FOTO: GLEB GARANICH, REUTERS