PIERRE COLLIGNON

Den svenske sjefen for FNs våpeninspektører, Hans Blix, sa det med et uutgrunnelig smil da han skulle kommentere krigsutbruddet i forrige uke.

— Jeg er spent på å se hva USA og Storbritannia finner i Irak. Amerikanerne må også være nysgjerrige når de nå sender 250.000 mann i krig.

Så satt Hans Blix og smilte litt mer til intervjueren fra den amerikanske tv-stasjonen CNN, før han fortsatte:

— Vi har ikke kunnet fastslå at Irak har masseødeleggelsesvåpen. Vi har sagt at det er store huller i irakernes rapportering, men et mangelfullt regnskap er ikke det samme som et bevis for at våpnene eksisterer. USA og Storbritannia sier at de har etterretningsopplysninger om våpenlagre. Nå får vi se hva de finner.

Skuffet over avbrudd

Hans Blix var skuffet over at hans inspeksjoner var blitt avbrutt på et tidspunkt da han selv mente at de ga resultater. Blix utfordret amerikanerne: Når de nå går til krig, får de bevisbyrden. Det er opp til dem å finne de masseødeleggelsesvåpnene som FNs inspektører ikke kunne finne.

En uke inn i krigen kan man konstatere at irakerne verken har benyttet giftgass, miltbrann eller atomvåpen mot fienden, og invasjonsstyrken har ennå ikke funnet et eneste lager av masseødeleggelsesvåpen. Derfor begynner spørsmålet å trenge seg på: Har Saddam Hussein overhodet de fryktete våpnene?

Europeiske kritikere av krigen mener at spørsmålet er avgjørende for bedømmelsen av krigen.

— Hvis man ikke finner klare bevis for at Saddam Hussein har masseødeleggelsesvåpen, mener jeg at George W. Bush og Tony Blair burde gå av. De fører denne krigen ut fra en hypotese om at våpnene eksisterer - til tross for at FNs våpeninspektører ikke kunne finne dem - og på tross av at inspeksjonene gjorde fremskritt, sier John Palmer, politisk direktør for European Policy Centre, en tenketank i Brussel.

Billigere med inspeksjoner

Ifølge John Palmer, som personlig er imot krigen i Irak, får franskmennene og tyskerne et voldsomt argument i hendene hvis det ikke blir funnet masseødeleggelsesvåpen i Irak. Da kan de med rette si at det hadde vært langt billigere i både menneskeliv og økonomiske termer å la inspeksjonene fortsette.

USAs president, George Bush, sa i sin tv-tale ved krigens start at USA gikk inn i Irak for å «eliminere masseødeleggelsesvåpen». Siden har Bush snakket mindre om masseødeleggelsesvåpen og i stedet lagt vekt på at USA vil befri irakerne fra et undertrykkende styre. Dermed mener kritikerne at George Bush nå er ærlig om det virkelige formålet med krigen.

Handler det om regimeskifte, kan krigen vendes til en suksess hvis amerikanerne og britene kan fremvise scener av jublende irakere som hilser fremmede tropper velkommen. Foreløpig er de scenene uteblitt, men hvis de kommer, vil de gjøre det vanskeligere for europeiske kritikere å holde fast på at krigen var et feiltak.

Fransk hjelp

Spørsmålet om masseødeleggelsesvåpen vil imidlertid under alle omstendigheter vende tilbake, og fra amerikansk side spekuleres det nå i om Saddam Hussein kan gjemme giftgass til det endelige forsvaret av Bagdad. De militære sjefene påpeker også at de først for alvor kan lete etter våpenlagre når situasjonen i Irak er stabilisert.

I mellomtiden venter alle med en blanding av nysgjerrighet og frykt for at et giftangrep virkelig kommer.

Frankrike har sendt sitt eget signal ved å fly et team eksperter til bekjempelse av kjemiske og biologiske angrep til Qatar. Paris har lovet at de franske soldatene vil rykke inn i Irak for å hjelpe de britiske og amerikanske troppene med å beskytte seg hvis irakerne bruker de forbudte våpnene.

Dermed utviser franskmennene en form for solidaritet med sine allierte, som de er så dypt uenige med - men samtidig minner de om at mistanken om masseødeleggelsesvåpen var utgangspunktet for krigen.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende