- Hvithaien har visstnok vært observert utenfor sørkysten av England, så det er opplagt at vi kan få besøk av disse digre skapningene også langs norskekysten i fremtiden, sier Svein Sundby.

Han sier det med et smil, for havforskeren er fullt klar over at den fryktede hvithaiens frem-tidige vandringer hører til de mer spektakulære eksemplene på hva som kan skje når hav— temperaturen stiger. Men samtidig finner det sted langt mer fundamentale og alvorlige prosesser i verdenshavene enn at en og annen hvithai med ujevne mellomrom kan ta noen snarturer nordover til våre farvann.

Ny kunnskap

For hvis CO2-innholdet i atmosfæren fortsetter å øke, er det nærmest sikkert at endringene i havkjemien vil skape forhold i verdenshavene som er uten sidestykke de siste 65 millioner år. Og forandringene skjer raskt.

Forsuringen er en dramatisk endring som skjer i alle verdens- havene, men den vil slå mest alvorlig ut i våre nordlige farvann

Det er FNs klimapnel som fastslår dette i en rapport som legges frem i dag. Svein Sundby (bildet) ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret i Bergen er en av hovedforfatterne bak kapitlet om verdenshavene i rapporten. Det er aller første gang klimapanelet analyserer effektene av global oppvarming for havene. Og konsekvensene kan bli dramatiske dersom dagens utslipp for klimagassen karbondioksid (CO2) fortsetter i dagens takt, påpeker Sundby.

Fryktet forsuring

I en Innsikt-artikkel i gårsdagens BT skrev Sundby om hvordan de unike kaldtvannskorallene langs norskekysten kan være en saga blott i andre halvdel av dette århundret dersom vi ikke kutter i CO2-utslippene. Når havet blir surere som følge av økt opptak av CO2, rammes kalkbyggende plankton og organismer med skjell og koraller.

HAISOMMER? I midten av mars i år krysset en satelittmerket hvithai den midtatlantiske ryggen og holdt stø kurs mot britiske farvann. Havforsker Svein Sundby mener det er sannsynlig at vi også kan få besøk av rovfisken i våre farvann i fremtiden.

- Forsuringen er en dramatisk endring som skjer i alle verdenshavene, men den vil slå mest alvorlig ut i våre nordlige farvann. Det kan også ramme arter som krepsdyr og hummer, sier Sundby.

Skrekkscenariet for fiskeri-nasjonen Norge er at forsuringen også kan komme til å ramme raudåten, dyreplanktonet som har en nøkkelrolle som næringsgrunnlag for de fleste av våre kommersielle fiskeslag.

Tar gevinsten

- Det foregår et nitidig forskningsarbeid for å finne ut om forsuringen også vil ramme raudåte, kreps, reker og hummer. Dette er arter som ikke har kalkskall, men som kan bli påvirket av endringene fordi kalk er viktig i herdingen av skallet. Eksperimentene som så langt er gjort viser heldigvis ikke tegn til at raudåten blir påvirket av surere hav, men vi kan ikke sette to streker under svaret. Det vil kanskje ta ti-femten år før vi har sikker kunnskap om konsekvensene. Problemet er at vi har ikke råd til å vente så lenge, sier Sundby.

Havforskeren og hans kolleger i klimapanelet mener derfor det er avgjørende å få stanset veksten i de globale utslippene av CO2 for å unngå de mest kritiske effektene av oppvarmingen i havet.

Men for fiskerinasjonen Norge kan klimaendringene gi god gevinst, så fremt forsuringen ikke fører til at viktige arter lenger nede i næringskjeden — som raudåten - forsvinner eller får redusert utbredelse.

Mindre produktive

Det er særlig i Barentshavet og Norskehavet at høyere temperatur vil gi nye og sterkere årsklasser av mange av de såkalte boreale fiskebestandene, som sild, hyse, torsk, sei og kolmule. For den varmere Nordsjøen kan responsen på klimaendringene bli den motsatte for disse artene. Til gjengjeld kan Nordsjøen få økt innslag av tempererte arter som ansjos, sardin og vi kan få økt fiske etter arter som lysing og hyppigere besøk av tunfisk, sier Sundby.

For andre deler av verden vil temperaturøkningene i havet kunne få langt mer alvorlige effekter. Den nye rapporten fra klimapanelet viser at store havområder på lavere breddegrader, de subtropiske midthavsvirvlene (se grafikk), vil bli enda mindre produktive.

Oksygenmangel

Rapporten slår også fast at kombinasjonen klimaendringer og annen menneskelig påvirkning, som forurensning fra utslipp av næringssalter, kan føre til flere oksygenfattige havområder som Mexicogolfen, Østersjøen og mange kystfarvann.

- Oksygeninnholdet i havet endrer seg i takt med temperaturen og produksjonen av planteplankton, som også påvirkes av forurensende avrenning av næringssalter fra land. I mange økosystemer i tropiske områder vil oksygenmangel bidra til å redusere artsmang-foldet. Det kan få store konsekvenser for mange kyst— samfunn, sier Sundby.

Økt vandring av fiskearter til våre breddegrader kan ramme mennesker andre steder i verden hardt. Mer havbruk kan redde matforsyningen, sier Svein Sundby.

Vinnere og tapere

Den nye rapporten som FNs klimapanel la frem i dag viser at global oppvarming kan få store konsekvenser for verdens matproduksjon. BT har tidligere omtalt hovedbudskapet i rapporten om økt sannsynlighet for lavere jordbruksproduksjon utover i vårt århundre hvis oppvarmingen fortsetter, samtidig som etterspørselen fra en stadig voksende verdensbefolkning vil øke.

Her er noen av konklusjonene i kapitlet om verdenshavene i den nye rapporten:

Mange arter forflytter seg til høyere breddegrader, og vil minke i utbredelse i tropiske farvann. Det vil ha effekter på matsikkerheten.

I enkelte nordlige havområder kan fangsten øke med 30- 70 prosent i 2055, sammenlignet med 2005-nivå. I tropiske områder kan nedgangen bli på 40- 60 prosent.

Den globale primærproduksjonen i de åpne verdenshavene, som danner grunnlaget for hva vi kan høste fra den blå åkeren, vil synke dersom utslippene av klimagasser fortsetter som nå.

Har nådd toppen

Mange kystsamfunn, som er svært avhengig av marine økosystemer for levebrød og matsikkerhet, vil oppleve store utfordringer, fremgår det av rapporten.

— Uttaket av fisk i verdenshavene nådde toppen på 1990-tallet med om lag 70 millioner tonn årlig. Med maksimal god forvaltning kan vi øke noe, men det er ikke mulig å høste særlig mye mer villfisk enn det vi gjør i dag. Havbruk fremstår da som en mulighet for å øke avkastningen fra havet. Men da snakker vi ikke om oppdrett av luksusprodukter som den laksen vi produserer i norske anlegg, sier Sundby.

Fremtidens mat

— Hvilket oppdrett snakker vi da om?

— Det er bærekraftig oppdrett som gir mindre utslipp av næringssalter og spill av verdifullt fôr. Arter som spiser planteplankton og renser vannet, for eksempel ulike skjelltyper, kan bli viktig i fremtiden. Her kan multikultur-oppdrett bli viktig i fremtiden, fordi oppdrett av flere arter på samme sted kan sikre at vi opprettholder en naturlig tilstand i vannet, sier Sundby.

Han trekker også frem potensialet som ligger i å fiske lavere i næringskjeden, for eksempel krill. - For hvert nivå vi beveger oss ned i næringskjeden, vil utbyttet være større. 1 kg torsk tilsvarer ti kg sild, som igjen tilsvarer 100 kg dyreplankton, sier Sundby.