NIELS JÜRGENSEN

7. oktober gjorde to skudd slutt på den russiske journalisten Anna Politkovskajas liv. I årevis hadde hun vært Russlands ledende kritiker av president Vladimir Putins styre og det russiske militærets overgrep på sivile i den langvarige konflikten i Tsjetsjenia.

Men hvem sto bak drapet — ut over den betalte leiemorderen som trolig trykket på avtrekkeren? Enhver detektiv som blir bedt om å oppklare en drapssak, vil først stille spørsmålet: Hvem har fordel av drapet?

Opposisjonen i Kreml

Det har verken det Moskva-tro styret i Tsjetsjenia eller Kreml. Vel var Politkovskaja en torn i øyet på begge, men i sin naive ensidighet neppe spesielt «farlig» for noen av dem. At hun sto fullt og helt på de tsjetsjenske opprørernes side, skapte tvert imot betydelig motvilje mot henne blant mange menige russere. Og samtidig kunne hun overfor russisk opposisjon og Vesten brukes som et eksempel på at det slett ikke er sensur i dagens Russland - men at man kan skrive hva som helst. Putin har selv kalt Politkovskajas innflytelse for «ubetydelig», og han er nok den som overfor omverdenen er blitt mest belastet av Politkovskajas død, fordi drapet vil bli tolket som at Russland ennå har lang vei igjen før landet kan godtas som jevnbyrdig medlem i «klubben» av demokratiske land. Russisk presse har derfor spekulert i at det var personer i opposisjon til Putin - kanskje til og med på innsiden i Kreml - som sto bak forbrytelsen for å bringe presidenten i miskreditt.

Tilbake til lovløshet?

Inntil videre står skyldspørsmålet åpent.

Men drapet på den kritiske og opposisjonelle journalisten og tre andre fremtredende personer, blant dem nestformannen i styret i den russiske nasjonalbanken, i løpet av en måned, har vakt alminnelig bestyrtelse og frykt for at Russland er på vei tilbake til de mer eller mindre lovløse dagene i 1990-årene, da leiemord - både i forretningsverdenen og på den politiske scene - nærmest hørte til dagens orden. Antallet er ellers sunket betydelig i årene etter Putins maktovertakelse i 1999 og frem til i dag, og dagens Russland er et langt tryggere land enn i årene like etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, som kulminerte med drapet på menneskerettsaktivisten og medlem av parlamentets underhus, Statsdumaen, Galina Starovoitova, i 1998.