JAN TYSTADLondon

Å skille mellom løgn og sannhet er en av de vanskeligste oppgavene for krigsreportere. Man kan ikke være på begge sider av frontlinjen samtidig og journalister, som andre mennesker, lar seg påvirke. Det fins imidlertid flere eksempler på at journalistene har lurt sensorene og avslørt sannheten.

På avveie

En av de dyktigste britiske krigsreporterne er Robert Fisk i The Independent. Han har vært bosatt i Libanon i årevis og avslørt massakrer og brudd på menneskerettighetene både under borgerkrigen og etterpå.

Fisk var reporter under den første Golfkrigen. Han klarte å komme seg unna sensorene og oppdaget en britisk panserenhet som hadde kjørt seg bort i ørkenen. Fisk oppdaget at det eneste kartet de hadde var et gammelt og upålitelig bilkart. Historien vakte naturligvis oppsikt, vi får tro de har fått bedre kart i dag. Fisk er nå i Bagdad for The Independent, og som vanlig vel verd å lese.

Våpenlager

En annen erfaren, britisk krigsreporter er Jon Swain som skriver om sine opplevelser i siste nummer av tidsskriftet British Journalism Review. Han forteller hvordan han som Sunday Times-medarbeider og en kollega i The Times avslørte et av de største propagandanummer under Afghanistan-krigen.

De klarte å komme seg unna resten av journalistene som ble guidet av militære pressemedarbeidere til utvalgte begivenheter. Swain og hans kollega oppdaget at marinesoldatene fra Royal Marine ikke hadde opplevd noen alvorlige sammenstøt med Taliban eller al Qaida. De lå og solte seg da journalistene fant dem og hadde ikke vært i kamp.

Da marinesoldatene skulle demonstrere for all verden hvor effektive de var, tok de pressekorpset med til et stort våpenlager de hadde oppdaget og sprengte det i luften. Det tilhørte, i følge de militære, terroristene i al Qaida og viste hvor farlige disse er.

Jon Swain oppdaget at våpnene tilhørte en lokal krigsherre som var alliert med regjeringen i Kabul og våpnene var blitt gitt til denne lokale lederen av amerikanerne. Hele forestillingen var med andre ord konstruert for å rettferdiggjøre at de britiske marinesoldatene var i Afghanistan.

Sensur

Det er mange former for sensur, men den beste måten er å ha journalister som er lojale, slo universitetslektor Tim Crook fast under et foredrag han holdt denne uka for utenlandsk presse i London. Han er spesialist på propaganda og viste til at BBC helt fram til 1983 hadde blant sine ansatte en etterretningsoffiser fra MI5 som kontrollerte nyansettelser. Han silte ut dem som var for venstreradikale. Nå er MI5-agenten fjernet, etter at han ble avslørt, men likevel fører BBC en streng ansettelsespolitikk og de slipper ikke kontroversielle reportere ut i krigssonen.

Etterretningsorganisasjoner forsøker å kjøpe og bruke journalister, slo Crook fast. Han viste til de mest kjente eksemplene. KGB-agenten Kim Philby var journalist i en periode og samtidig betalt agent for den sovjetiske spionorganisasjonen KGB. Gay Burgess var BBC-produsent og KGB-agent.

Bannlyst

Selv har jeg opplevd hvordan krigførende parter eller diktaturer begrenser informasjonene. Det er også en form for sensur og øker sjansene for at regimets propaganda vil kunne fortsette uten å bli avslørt.

Under Biafra-krigen ble jeg nektet adgang til Biafra fordi jeg hadde skrevet kritisk om løsrivelsen av den sørøstlige del av Nigeria. For å dekke krigen, måtte jeg reise inn i Nigeria og derfra til krigssonen.

Biafra-krigen var den første hvor nyhetene ble manipulert av pressemedarbeidere. De brukte det amerikanske PR-byrået Mark Press, som tok utvalgte journalister til de verste sultområdene og ga dem intervjuer med personer de valgte ut. Selvsagt var det en del journalister som klarte å opptre uavhengig av disse PR-folkene.

Andre diktaturer sikret seg propaganda ved å nekte kritiske journalister å komme inn. Jeg ble nektet adgang til Hellas under militærjuntaen på grunn av mine reportasjer og til Sør-Afrika etter 1975, på grunn av en reportasjeserie om apartheidregimet og dets nederlag i Angola-krigen.

«Mediefolk kan bli drept»

Under forrige Golfkrig var det bare Peter Arnett i CNN og John Simpson fra BBC som satt i Bagdad og skildret de «smarte» krysserrakettene som traff ikke bare militære, men også sivile mål. Deres reportasjer ble sterkt kritisert for å være «for lite patriotiske».

En av de fremste ekspertene på krigsreportasjer og propaganda er Phillip Knightly. Han skriver i Daily Mail at Pentagon denne gangen har forsøkt å skremme amerikanske og britiske media bort fra Bagdad. Pentagons talerør Torie Clarke fortalte en gruppe sjefer fra nyhetsbyråer at de militære ikke vil kommer til å gi journalistene eller arbeidsgiverne noen advarsler før de setter i gang omfattende bombing. Admiral Craig Quigley, som er viseforsvarsminister i USA, har truet med at mediafolk kan bli bombet og bli drept: — Hvis der er en kringkasting i nærheten, vil det ikke hindre oss fra å bombe et «legitimt mål i nabohuset», erklærte Quigley.

Knighley forteller at de amerikanske fjernsynsselskapene denne gangen ikke vil sende reportasjer på direkten fra et bombet barnehjem eller sykehus eller andre lignende scener. Både Fox News og CNN vil sensurere meldingene før de sendes ut over nettet. Dette kalles ikke sensur, det kalles «script approval» (redigering/godkjenning av manuskript).

Hva nå?

Hva kan man ellers vente seg, i den nye Golf-krigen? Universitetslektor Tim Crook fortalte at forrige gang var tonen at det kunne bli en blodig krig og at tusenvis av likkister var produsert. Propagandistene advarte folk for de negative virkningene, i håp om at krigen ville bli raskt slutt og lettelsen desto større. Det skjedde, invasjonen ble stanset før man nådde Bagdad og krigens virkninger ble ikke så langvarige. Krigen ble raskt glemt.

Denne gangen er de militære mer positive. Det het lenge at dette skal bli en rask krig med få sivile ofre fordi de irakiske soldatene vil desertere og kommunikasjonsmidlene vil bli satt ut av funksjon. De siste dagene har den britiske forsvarsminister Geoffrey Hoon tonet dette ned og advarer nå mot «en langvarig krig».

Strategene hadde håpet at en optimisme ville redusere krigsmotstanden, men det skjedde ikke. Fortsatt er motstanden mot denne krigen overveldende i de fleste europeiske land.

Om mange irakiske soldater vil desertere, gjenstår å se. Påstandene bygger på etterretningsrapporter, men CIA i USA og MI6 i Storbritannia har feilberegnet mange ganger. En av FN-inspektørene, Jørn Siljeholm, kom ut fra Irak tidligere i uken og sa til The Guardian at etterretningsrapportene de fikk fra CIA var gale. Siljeholm som arbeider ved Massachusetts Institute of Technology i USA, sa at rapportene var «politiske, ikke faktiske». Han fortsatte: - Jeg kjenner ikke til et eneste eksempel på at bilene som angivelig skulle brukes til dekontaminering (rense for gass eller bakteriologiske stoffer), var annet enn brannbiler eller tankbiler for vann.

Feilbombing

Nå sitter det mange vestlige journalister i Bagdad. De er under sensur, men de vil kunne fortelle om feilbombing av sivile mål, som alle regner med vil skje. De vil også kunne fortelle om stemningen i Irak. Hvorvidt de klarer å få ut meldingene, er et annet spørsmål.

I følge den diplomatiske korrespondenten for Channel 4 News, Lindsey Hilsum, frykter de at amerikanerne skal ta i bruk den såkalte «mikrobølge-bomben», som vil sette alle kommunikasjonsmidler som datamaskiner, telefonforbindelser og satellittsendere ut av funksjon. Bomben skal angivelig ikke kunne drepe mennesker, bare smelte ned elektronisk utstyr og ødelegge kommunikasjonsmidlene. Det gjenstår også å se hvis bomben tas i bruk.