• Terrorangrepet på USA er et angrep på hele NATO, ble det sagt forleden. Siden har de fleste NATO-landene offentlig kommet med tilbud om hvor mye hjelp de egentlig vil tilby USA i en militær aksjon rettet mot terrorens bakmenn.

Av PIERRE COLIGNON Jyllands-Posten/Bergens Tidende

Det må understrekes at de fleste i NATO fortsatt regner det som høyst sannsynlig at USA enten vil gjennomføre aksjonen alene — eller i samarbeid med enkelte allianseland.

Storbritannia: Statsminister Tony Blair har vært en av de ivrigste talsmenn for at NATO-landene må bistå USA i en offensiv, fordi Blair med dette håper å få en viss kontroll over amerikanerne. Det gjelder å unngå en for voldsom reaksjon. Man regner med at britene i det minste vil tilby å stille med kampfly. Kommandosoldater kan også komme på tale om USA vil sette inn landtropper.

Italia: Forsvarsminister Antonio Martino har lovet at Italia vil stille med både tropper og fly hvis USA ber om det. USA vil også få anledning til å benytte basene i Italia - for eksempel Aviano-basen som ble brukt under Kosovo-aksjonen, eller Sigonella-basen på Sicilia.

Spania: Landet har gitt grønt lys for at USA kan benytte tre baser som amerikanerne brukte under både Golf-krigen og konfliktene på Balkan. Det har vært viktig for spanjolene å vise full støtte til USA da de selv søker internasjonal oppbakking for å bekjempe baskiske terrorister.

Danmark: Viste klart sin pro-amerikanske holdning da statsminister Poul Nyrup Rasmussen allerede dagen etter terrorangrepet lovet å stille danske styrker til rådighet hvis USA ba om det. Egentlige troppebidrag fra Danmark må imidlertid godkjennes i Folketinget.

Norge: Etter uklare meldinger kan forsvarsministeren nå bekrefte at landet er rede til å yte militær støtte.

Tyskland: Etter kansler Gerhard Schröders første kommentarer om en "krigserklæring mot den siviliserte verden", har tyskerne blitt mer tilbakeholdne. De grønne er skeptiske til militær deltakelse, og man venter at Tyskland bare vil bidra til forsyningstjenesten.

Polen: President Aleksandr Kwasniewski har lovet å sende elitesoldater hvis amerikanerne er interessert. Polens viseutenriksminister mener imidlertid at et angrep på Osama bin Laden og Taliban-regimet er "dømt til å mislykkes".

Tsjekkia: Utenriksminister Jan Kavan har lovet å hjelpe med etterretningsmateriale og forsyningstjeneste. USA kan også få benytte tsjekkisk luftrom, men det er uvisst om tsjekkerne vil stille med soldater.

Ungarn: Utenriksminister Janos Martonyi har lovet å støtte - men uten å si noe nærmere om hvordan.

Portugal: Regjeringssjef Antonio Guterres har advart mot en overdreven reaksjon mot "imaginære fiender". Utenriksministeren har lovet å samarbeide med USA innen områder som etterretning og politi.

Hellas: Vil høyst bidra med å stille en base og luftrom til rådighet. En meningsmåling viser at 70 prosent av grekerne er imot å bli militært innblandet i konflikten.

Tyrkia: Spiller en nøkkelrolle overfor de muslimske landene. Tross risikoen for hjemlige protester har Tyrkia lovet at USA kan få benytte sine baser i landet, slik det også skjedde under Golf-krigen.

Benelux-landene: Utenriksminister Louis Michel har gjort et poeng ut av å understreke at Vesten ikke er "i krig". Selv om belgierne erklærer seg helt solidarisk med USA, er deres deltakelse i en væpnet aksjon usikker. Ingen belgiske kampsoldater deltok i Golf-krigen. Nederland og Luxembourg har ennå ikke kommet med klare meldinger.

Frankrike: President Jacques Chirac har flere ganger understreket sin dype medfølelse og lovet å være solidarisk med USA. Men franskmennene vil ikke love noe før de får se en konkret amerikansk aksjonsplan. Det kan bli bruk for franske elitetropper, men det eneste sikre er at Frankrike vil gi USA lov til å benytte fransk luftrom.

Canada: Utenriksminister John Manley har lovet enhver støtte - også militær - som USA ber om. Statsminister Jean Chrétien nekter å komme med samme løfte.