Håpet om en fullverdig gjenforening av pophistoriens mest betydningsfulle band forsvant da John Lennon ble drept 8. desember 1980.

Vi ante likevel muligheten for en forsoning mellom de tre gjenlevende, og håpet — om ikke akkurat forventningene - ble innfridd da de samarbeidet om «Anthology» på 90-tallet.

Uten George Harrison er det ikke engang snakk om håp. Nå har vi bare minnene igjen. «The dream is over» sang Lennon i 1970, men det var først i forrige uke at drømmen virkelig tok slutt.

Mini-Beatles

Paul og Ringo kan saktens koke sammen en mini-utgave - slik de har gjort ved flere anledninger, blant annet i filmen «Give My Regards To Broad Street» - men det er flere som vil le enn applaudere hvis de våger å kalle samarbeidet The Beatles.

Sett i lys av dette, er bortgangen til George Harrison av større betydning enn de fleste kanskje er klar over. Det var ikke bare en av de fire store som døde forrige torsdag - det var en av arkitektene bak den magiske epoken som for alltid har brent seg inn i bevisstheten til dem som var unge på 60-tallet.

For veldig mange var det en del av 60-tallet som døde i forrige uke. Ikke en så stor del som for 21 år siden, men stor nok til at de som vokste opp med The Beatles må medgi at ingenting kan bli som før. Harrisons bortgang var et nytt vendepunkt i livet deres.

Mest å tjene

George Harrison var den eneste av medlemmene som aldri ønsket å gjenforene The Beatles. Han var også den som tjente mest - kunstnerisk sett - på at The Beatles aldri kom sammen igjen. Han visste så inderlig godt at et fornyet samarbeid ville bety nye runder i ringen med radarparet Lennon & McCartney for å få sine sanger med på platene, og det var han ikke interessert i. Da var det langt å foretrekke å lage en lp i ny og né på egen hånd.

Det som imidlertid var hovedgrunnen til at Harrison aldri var villig til en gjenforening, var forholdet til Paul McCartney. Han tilga aldri sin gamle makker at han var så dominerende og selvgod som han var etter Brian Epsteins død. Det er nok å nevne filmen «Let It Be», der det er en opprivende scene mellom Harrison og McCartney, hvor sistnevnte har sin fulle hyre med å unnskylde at han sårer Harrison.

Ingen forsoning

Harrison begynte å forandre mening etter Lennons død. Han satt igjen med dårlig samvittighet, og bakgrunnen for det var selvbiografien «I Me Mine» som ble publisert tidlig i 1980. I denne boken unnlot Harrison å føre Lennon opp blant sine musikalske forbilder og inspiratorer, og dette falt den gamle mesteren tungt for brystet.

Så tungt at han i et av sine siste intervjuer skjelte ut Harrison og kom med påstanden om at det ikke spilte noen rolle om George og Ringo var med i en gjenforening av The Beatles.

— Det er nok at Paul og jeg er med - det var vi som var The Beatles, sa Lennon.

Disse uttalelsene såret Harrison, men han rakk ikke å bli forsonet med Lennon. I stedet skrev han om en av sine mange sanger om Jesus - «All Those Years Ago» - og gav den ut våren 1981 som en hyllest til sin gamle makker fra Liverpool. Ringo ble bedt om å legge på noen ekstra trommer, Paul og Linda McCartney ble invitert til å delta i koret - per post! - og sangen fikk såpass stor oppmerksomhet at Harrisons samvittighet bedret seg. Men ikke nok til at han lot seg friste av et nytt samarbeid fra en ventende McCartney.

Kan ha vært syk

Først langt ut på 90-tallet lot Harrison seg overtale til å delta i utformingen av tv-serien «Anthology». Da Yoko Ono forærte noen knapt hørbare amatøropptak som Lennon hadde gjort på en kassettspiller, ble fristelsen for stor selv for Harrison: Han ble med på en spirituell gjenforening. Hinduisten Harrison følte Lennons sjelelige nærvær i studio, og spilte deretter.

Onde tunger vil ha det til at den egentlige grunnen til at Harrison ble med på «Anthology» var pengene. En annen teori kan være sykdom. Man skal ikke se bort fra at Harrison fikk et forvarsel, og at han av den grunn ville forsøke en forsoning før det var for sent. I tv-serien kom det imidlertid tydelig frem at tiden ikke hadde leget alle sår. Sjelden har en artist vært så avvisende mot en gammel kollega som det Harrison var mot McCartney i «Anthology».

Håpet til det siste

Vi håpet i det lengste på 70-tallet, og vi beholdt håpet om i hvert fall en konsertopptreden med de tre gjenlevende. Ryktet gikk heftig i forkant av «Live Aid» i 1985, og igjen foran McCartneys konsert i New York nylig. Men, nei. Vi fikk aldri se dem opptre som The Beatles igjen.

Ikke engang en uformell, akustisk overraskelse fikk vi. De gadd ikke engang dra noen gamle rockelåter da de hadde sjansen under arbeidet med «Anthology». George Harrison ville ikke. La oss respektere ham for det.

TIL MINNE OM: Den unge damen som la ned blomster foran hjemmet til George Harrison dagen etter at han døde, hadde tatt på seg en Beatles T-skjorte FOTO: RUSSEL BOYCE, REUTERS