JØRGEN ULLERUP

Maryam Rajavi (53) og hennes iranske motstandsgruppe står både på EUs og USAs lister over terrororganisasjoner, men utviklingen i det prestestyrte Iran kan føre henne — kanskje - tilbake til det gode selskap.

I hvert fall har et par titall europeiske politikere fra EU-parlamentet og fra det belgiske senatet tatt turen til Rajavis hovedkvarter i Paris-forstaden Auvers-sur-Oise for å gi sin støtte til Rajavis drøm om en ny iransk revolusjon, en demokratisk omveltning.

Rajavis tredje vei

— Vi er i en kritisk situasjon. Det iranske regimet har overskredet en rød linje ved å anrike uran, og det er på tide EU for alvor skifter kurs overfor Iran. Passivitet vil føre til at Iran får atomvåpen eller vil gjøre en krig uunngåelig. Vi støtter derfor Maryam Rajavis tredje vei mot en demokratisering, understreker delegasjonens leder, viseformann for EU-parlamentet, den konservative spanieren Alejo Vidal Quadras.

Maryam Rajavi smiler. Det er mildt sagt andre toner enn dem hun har vært vant til de siste årene. I 2002 ble hennes motstandsgruppe (PMOI) satt på listen over terrororganisasjoner, og i juni 2003 ble hun fengslet i 17 dager i Paris, fordi fransk politi fant store kontantbeløp under en razzia i organisasjonens hovedkvarter.

I hundretall ilte hennes tilhengere til Frankrike, der de startet sultestreik. Saken er ikke avsluttet, men har aldri ført til tiltale. Men den betyr ikke at Maryam Rajavi kan reise fritt og at organisasjonen kan operere uhemmet.

Ingen terrorist

Både EU-parlamentarikerne og Rajavi avviser at terroranklagene har noe for seg. Det nasjonale motstandsrådet og dets mujahedinere kom på terrorlisten som ledd i en hestehandel mellom det iranske prestestyret og vestlige regjeringer.

I takt med utviklingen av krisen i Iran er man i dag mer lydhør for Maryam Rajavis synspunkter, og beskyldninger om at hun skulle stå i spissen for en kult eller en sekt er stilnet. Med en skingrende stemme og kraftig aksent tar 53-åringen ordet på fransk og oppfordrer det internasjonale samfunnet til å bryte med presteregimet.

— Etter to tiårs ettergivenhet og innrømmelser overfor mullaene som styrer Iran, bærer vestlige regjeringer en stor del av ansvaret for den aktuelle situasjonen. Vi har alltid visst at en giftslange ikke kan føde en due, sier hun og tilbyr å vise vei ut av konflikten uten verken krig eller ettergivenhet.

Den går på en total FN-boikott av prestestyret, stopp i Irans innflytelse i Irak og fjerning av den iranske opposisjonsgruppen fra terrorlistene. Dessuten oppfordrer Rajavi FN til å ekskludere prestestyret og la hennes egen gruppe representere landet i verdensorganisasjonen.

— Det internasjonale samfunnet har nølt for lenge. Jeg advarer alle om at verken forhandlinger, nøling eller mer bortkastet tid kan hindre en konflikt. Tiden er i ferd med å renne ut. Omfattende sanksjoner må innføres mot regimet for å hindre det i å få atomvåpen, sier hun.

Innblanding i Irak

Ifølge Maryam Rajavi er katastrofen ikke begrenset til atomvåpen. Hun viser til at Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, forleden på en konferanse til støtte for Palestina truet med å eksportere fundamentalistiske muslimske regimer, med å utrydde Israel og å støtte terror og selvmordsaksjoner. Samtidig beskylder eksilgruppen Iran for å puste til den blodige uroen i Irak.

— I tre år har den iranske motstandsbevegelse advart om at Teherans innblanding i Irak er farligere enn atomprogrammet. Mullaene forsøker å dominere hele regionen ved å bruke Irak som plattform, og det er avgjørende ikke å la et religiøst diktatur få fotfeste i Irak, fastslår hun.

For noen år siden var etterretninger fra Rajavis motstandsbevegelse de første til å avsløre det iranske atomprogrammet. Gruppens medlemmer arbeider hemmelig i Iran, men lever farlig. Siden ayatolla Khomeinis hjemkomst i 1979 hevder gruppen at mer enn 120.000 av dens medlemmer er myrdet.

Mens europeiske ledere kaller utsikten til Iran som atomvåpenmakt for uakseptabel, og mens USA overveier mulighetene for å bombe iranske anlegg, er Maryam Rajavi overbevist om at et massivt vestlig press vil vekke motstand i den iranske befolkningen mot mullaene til live.

Hun peker på at siste år er gjennomført over 4000 protestaksjoner på tross av regimets brutalitet og henrettelser. Men bare hvis eksilgruppen fjernes fra terrorlisten vil den ha styrke og støtte til å organisere motstanden, som hun hevder støttes av et flertall av iranerne.

— Jeg oppfordrer derfor EU til å stanse ettergivenheten og i stedet oppmuntre til en demokratisering av Iran for å unngå krig.

Kan bli nøkkelperson

De besøkende parlamentarikerne er enige. - Det er en skamplett på Vesten at man utpeker ofrene for terrorisme til terrorister. EU må raskest mulig endre politikk, sier den portugisiske sosialdemokraten, Paulo Casaca.

Maryam Rajavi slutter møtet med en oppfordring til å handle. Kvinnen, som i dag er en terrorist, kan i morgen bli en av nøkkelpersonene i konflikten med Iran.