JAN TYSTAD London

Dronning Elizabeth, eller dronningmoren som var hennes formelle tittel, var den som holdt mo-narkiet oppe under kriser. Det opplevde britene da Edward VIII trakk seg fra tronen og i de van-skelige krigsårene.

Påskeaften døde hun 101 år gammel. Hun sovnet stille inn på Windsorslottet. Datteren, dronning Elizabeth II, holdt henne i hånden da hun døde. Foruten de to var bare niesen Margaret Rhodes til stede.

Ingen skandaler

Dronningmoren var elsket av de fleste briter. Hun opptrådte alltid korrekt, hun utførte sine plikter og hadde et varmt smil enten hun åpnet en bro eller deltok i de mange kongelige seremonier. Det var aldri noen skandaler rundt henne, og hun var en god støtte for datteren Elizabeth når det stormet som verst rundt de kongelige prinsene og prinsessene med skandaler og skilsmisser.

Dronningmoren var født i en skotsk adelsfamilie, og fikk navnet Elizabeth Angela Marguerite Bowes-Lyon. Som ung kvinne var hun svært vakker, og ble beundret av mange, blant dem her-tugen av York, prins Albert. Den stammende prinsen klarte etter flere forsøk å bli godtatt, og de giftet seg i Westminster Abbey i 1923 og levde et rolig familieliv helt til kong Edward VIIIs sa fra seg tronen i 1936.

Kongebror landsforvist

Edward VIII insisterte på å gifte seg med den fraskilte amerikanske Wallis Simpson. Noe slikt var umulig i henhold til reglene den gang uten å frasi seg tronen. Britene hadde ingen sympati med hans playboy-virksomhet, og enda mindre sympati fikk de da det viste seg at han hadde sterke nazisympatier. Han og Wallis Simpson ble landsforvist til Frankrike og aldri tilgitt av det britiske kongehus. Dronningmoren viste bare forakt for sin svoger og hans elskerinne.

Mot sin vilje ble prins Albert utnevnt til kong George VI og hun ble dronning Elizabeth. De to klarte å øke respekten for monarkiet, og ble høyt elsket for sin krigsinnsats i den annen verdens-krig. Da tyskerne startet sin intense bombing av London og Sør-England, den såkalte Blitz-bombingen, flyktet ikke kongeparet. Mange av deres adelsvenner flyktet til Amerika.

Flyktet ikke

Dronning Elizabeth uttalte «Barna kommer ikke til å reise (fra London) uten meg, jeg reiser ikke uten kongen og kongen vil aldri reise».

Hun dro til Østkanten etter bomberegnet og møtte folk. Fremdeles er det mange som husker hennes innsats.

Hun var alltid smilende når hun møtte vanlige mennesker og når hun representerte kongehuset.

Det i motsetning til andre medlemmer som ofte virker som om representasjonsplikter er en tung byrde.

Nektet seg ikke noe

Dronningmoren levde godt, hun var vant til et luksusliv helt fra barndommen og nektet seg ikke noe. En periode hadde hun overskredet kontoen i Coutts Bank med 45 millioner kroner, men datteren hjalp henne og banken var fornøyd.

Hun drakk bare årgangschampagne eller gin og dubonnet, hun elsket sine klær og juveler og var en fantastisk vertinne. Gjestene ble traktert som om de alle var kongelige. Hennes formue var anslått til 300 millioner, men verdiene ligger i eiendommer, verdipapirer og kunstverk. Hun ville ikke selge noe, og pengeproblemene startet da hun i 1994 opprettet et fond for sine barnebarn på 250 millioner kroner for å unngå arveavgift.

Dronningmoren hadde en årsinntekt fra staten på 8,3 millioner kroner, men disse pengene strakk aldri til. Datteren, dronning Elizabeth, måtte stadig gi henne noe ekstra. Hun hadde ikke hjerte til å si at moren måtte begynne å spare.

Plikt, plikt, plikt

Dronningmoren motto var å «oppfylle sine plikter», og hun gjennomførte helt til det siste mange representasjonsplikter. Hun sa til sin datter Elizabeth: «Ikke glem at ditt arbeid er den leien du betaler for her i livet». Hun sa det slik: «Jeg elsker livet. Det er oppmuntringen fra andre, som holder meg gående. Ganske enkelt sagt er det folket som holder meg oppe».

Sitt eneste intervju ga dronningmoren i 1922. Hun fortalte om forlovelsen med Bertie, som prins Albert ble kalt. Men hun var så uformell og frittalende at kongehuset ble sjokkert. Hun ble iret-tesatt, og siden ga hun ikke ett eneste intervju.

Hun sa senere til en venn at hun følte det var hennes plikt å gifte seg med prinsen, hun ble for-elsket i ham seinere.

Det var Labour-politikeren Woodrow Wyatt som i sin dagbok i 1996 kastet litt lys over dron-ningmorens hemmeligheter, blant dem hennes politiske syn. Boken ble offentliggjort etter Wyatts død. Han forteller at hun var en varm tilhenger av Margaret Thatcher, i motsetning til datteren dronning Elizabeth, som hadde et avmålt og kjølig forhold til den konservative statsmi-nisteren.

Prins Charles` fortrolige

Dronningmoren var prins Charles fortrolige. Han kom til henne når han hadde problemer med prinsesse Diana eller sin elskerinne Camilla Parker Bowles. Dronningmoren var imot at han skulle gifte seg med Camilla etter Dianas død. Nå når hun er borte, regner mange med at han flytter inn i dronningmorens hjem Clarence House, og at han vil forsøke å få dronning Elizabeth til å akseptere at han gifter seg. Men Camilla skal aldri kunne kalles dronning.

Britiske aviser er enige om at dronningmorens død betyr slutten på en tidsepoke. Hun represen-terte det tradisjonelle monarkiet. Hun var dronning under det britiske imperiet da britene fortsatt styrte en femtedel av verdens landområde. Etter at kongen døde, opplevde hun å se at disse lan-dene ble uavhengige og at Storbritannia forandret seg fra å være en verdensmakt til å bli en del av det nye Europa.

Nå er det på tide å se fremover, slår den liberale avisen The Guardian fast. «Begravelsen i Westminster Abbey neste uke vil fortelle oss hva vi var, ikke hva vi er ...

Når all pomp og prakt er over, når ledere og konger reiser sin vei, må landet vurdere hvor mye lenger vi skal gi monar-kiet den plass det hadde under dronningmoren ...

Det er på tide å se mot fremtiden og vurdere et annerledes Storbritannia».

POMP OG PRAKT: Dronningmoren representerte det tradisjonelle monarkiet bygget på tiden britene styrte en femtedel av verdens landområde. FOTO: REUTERS
FOTO: REUTERS