FRANK M. ROSSAVIK Kyrenia og Nicosia, Kypros

Blant alle vakre steder på Kypros, vil mange si at Kyrenia på nordkysten er nummer én. Herfra ble mange velstående gresk-kypriotiske familier fordrevet etter den tyrkiske invasjonen i 1974.

Fortsatt trosser noen turister den internasjonale isolasjonen av Nord-Kypros og reiser til Kyrenia via Tyrkia. De kan nyte billige ferier i en by som holder seg godt, selv om det nesten ikke har skjedd utvikling i det hele tatt på 30 år.

Passiviteten har sine grunner. Isolasjonen er en, generell fattigdom blant tyrkisk-kypriotene er en annen grunn.

Hektisk aktivitet

Men det siste året er det plutselig blitt hektisk aktivitet. I Fehmi Ercan-gaten, for å ta et eksempel, ligger det nybygg og påbygg på rekke og rad. Mest typisk er det at hus plutselig får en ekstra etasje.

Årsaken, blir vi fortalt, er et punkt i Kofi Annans fredsplan om at hvis eiendommen er blitt forbedret siden 1974 slik at den nå er mer verdt, kan de som bor der nå beholde den. De må rett nok betale det den gamle eiendommen ville ha kostet i dag. Men med boomen som er ventet i perlen Kyrenia etter en gjenforening, er det åpenbart god butikk.

Rundt et par hjørner finner vi et av de mest kjente husene på hele Kypros, et gedigent storfamiliehus med hage av tilsvarende størrelse. Barndomshjemmet til gresk-kyprioten Titina Loizidou var i ni drøye år fra 1989 gjenstand for overlegninger blant dommerne ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Til sak mot Tyrkia

Loizidou gikk til sak mot den tyrkiske stat, vel å merke ikke den «Tyrkiske Republikken Nord-Kypros», for tap av retten til å benytte egen eiendom. Og hun vant. Tyrkia måtte ut med 1,2 millioner euro, nærmere ti millioner norske kroner, i erstatning og saksomkostninger.

— Det viktigste er at Tyrkia faktisk betalte pengene og erkjente ansvar. For første gang viste Tyrkia i 1998 konkret vilje til å endre den fastlåste situasjonen. For første gang kom menneskerettighetene høyt opp på dagsordenen i konflikten her, sier Titina Loizidou selv.

Den 54 år gamle turistguiden tar imot oss i sin og mannens villa i Nicosia. Både hjemmet og damen selv signaliserer nedarvet velstand og god smak.

— Jeg håper vi snart kan få et gjenforent Kypros, men jeg vil ikke si hva jeg selv stemmer i folkeavstemningen. Jeg har hatt innflytelse gjennom min sak, men jeg vil ikke delta i debatten nå, sier hun.

Hun håper hun en gang kan ta over eiendommen i Kyrenia igjen.

— Løsningen i Strasbourg berører ikke min eiendomsrett til huset, den gir kun kompensasjon for at jeg ikke har kunnet bruke det. Før eller siden vil huset og hagen komme tilbake på de rette hender, sier Titina Loizidou.

Flyttet før innmarsjen

I motsetning til så mange andre flyttet hun ikke fra nord i forbindelse med den tyrkiske innmarsjen i 1974. Hun dro i 1972, da hun giftet seg.

— Konflikten startet jo i 1963, og allerede før 1974 var det vanskelig for gresk-kyprioter å leve et normalt liv i nord. Vi bestemte oss for å bo i Nicosia og bruke huset i Kyrenia i weekender og ferier, forteller Loizidou.

Om hun ikke selv ble direkte rammet av den tyrkiske invasjonen i juli 1974, ble familien det. Hun forteller at faren, som mange andre, ble fjernet fra huset i Kyrenia og internert på et hotell i byen, det på Kypros berømte Dome Hotel.

Til å begynne med fortalte tyrkerne at de internerte kunne flytte hjem igjen i løpet av en ukes tid. Men uker ble til måneder. Gradvis ga folk opp og dro ut av den tyrkisk-okkuperte sonen.

— Min far var varaordfører i Kyrenia og lege. Han ville bli igjen for å hjelpe folk. Men far rapporterte også brudd på menneskerettighetene til FN og mediene. Til slutt, etter ti måneder på Dome Hotel, ble han tvunget til å forlate Kyrenia i løpet av 24 timer, forteller Titina Loizidou.

Faren kom til Nicosia og døde i fjor.

Flere har anlagt sak

Etter at Titina Loizidou vant i Strasbourg i 1998, har mange andre anlagt tilsvarende saker. En solid bunke har hopet seg opp hos domstolen. De står nå i bero i påvente av at kypriotene sier ja eller nei til Annan-planen. Blir det ja, må sakene trekkes.

Det motiverer nok noen gresk-kyprioter som har utsikter til en solid erstatning til å stemme nei. På den annen side; selv om Tyrkias viktigste motivasjon for å bidra til gjenforening av Kypros sikkert er landets ønske om selv å bli medlem av EU, virker flere økonomiske torpedoer av typen Titina Loizidou også truende.

1,2 millioner euro her og 1,2 millioner der - det blir fort penger av det for store, men fattige Tyrkia.

— Klart min suksess i Strasbourg er en viktig faktor for at Tyrkia nå er interessert i å få en løsning, sier Titina Loizidou, men det ligger ingen triumf i smilet.

— Tragedien vår er at tyrkisk-kypriotene er redd for å bli slukt av gresk-kypriotene, mens vi er redd for å bli slukt av store Tyrkia, legger gresk-kypriotenes heltinne til. Men hva hun stemmer i dag, holder hun altså for seg selv.

FIKK ERSTATNING: Titina Loizidou gikk til sak mot den tyrkiske stat fordi hun ikke fikk bruke eiendommen sin på den tyrkiske delen av Kypros. Hun fikk erstatning på ca. ti millioner kroner.<p/> JUHA ROININEN (foto)