Samtidig sa Bush at han har utpekt CIA-sjefen Robert Gates til å ta over som ny forsvarsminister. Presidenten sa at han tar personlig ansvar for republikanernes valgnederlag og vedgår at dette var et tegn på velgernes misnøye med Irak-krigen.

— Nå, etter en rekke samtaler, har Rumsfeld og jeg blitt enige om at tiden er inne for et nytt lederskap av Pentagon, sa Bush på en pressekonferanse i går kveld.

Dermed har Bush også rakt ut en forsonende hånd til en av sine skarpeste kritikere. Den nye lederen i Representantenes hus, den liberale demokraten Nancy Pelosi fra San Francisco, har i valgkampen kalt Bush en farlig mann, og hun har forlangt at USA legger seg på en ny kurs i Irak. Som en første skritt forlangte hun Rumsfelds avgang. Det ønsket ble overraskende fort oppfylt. Om hun også får gjennomslag for ny kurs, gjenstår å se.

Ny kurs ikke opplagt

— Presidenten er landets øverste militære leder, med vide fullmakter. Han har derfor stor selvstendighet til å fortsette krigen slik han vil, og trenger ikke bry seg om Pelosis krav om en ny kurs.

Det sier William R. Shaffer, professor ved Purdue University og nå gjesteprofessor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Han tror heller ikke det blir bare lett for Nancy Pelosi å samle den nye store demokratiske gruppen som rykker inn i januar. Gruppen spriker i mange retninger, og demokratene har ikke noe entydig oppfatning om veien i Irak.

President Bush sa i går at skiftet av forsvarsminister ikke er et signal om at USA forbereder en tilbaketrekking fra Irak. Men han innrømmet at politikken ikke virker «godt nok, raskt nok», og sa at han og Rumsfeld var enige om at det var nødvendig med et «nytt perspektiv» på Irak.

Presidenten vingeklippet

Denne gangen har Demokratene fått et klart flertall i Representantenes hus og trolig et knapt flertall i Senatet. Med kontroll i begge kamrene i Kongressen er det klart at president Bush får et mye mindre handlingsrom.

— Mange mener han ville vært en «lame duck», betydelig vingeklippet, selv om Demokratene ikke hadde tatt kontroll. Det er ganske vanlig for en sittende president de to siste år av en åtteårsperiode. Neste år vil oppmerksomheten rette seg mot hvem de to partiene vil nominere til presidentvalget i 2008. Samme hva Bush foreslår, vil man da være mer opptatt av hva etterfølgeren går inn for. Men valgresultatet nå gjør at mulighetene for Bush til å ta nye initiativ blir ekstra små, sier Shaffer.

Økt valgdeltakelse

Republikanerne har ved de siste valg greid å mobilisere konservative velgere, ikke minst kristne fundamentalister. Presidentens rådgiver, norskættede Carl Rove, er blitt genierklært for å bygge et maskineri, med blant annet en database som kunne brukes for å få folk til stemmeurnene. I 2002 fungerte det godt. Da tok Republikanerne nye seter i Kongressen, noe som er uvanlig for presidentens parti i et mellomvalg.

— Jeg er egentlig imponert over Roves effektivitet. Jeg tror han greide å mobilisere de kristne kjernevelgerne denne gangen også. Uten dem ville tapet blitt enda større. Problemet var at demokratene hadde lært fra forrige mellomvalg, og denne gangen lykkes de med å få sine kjernevelgere til å stemme.

— De siste tretti årene har deltakelsen ved mellomvalg ligget under 40 prosent i gjennomsnitt. I 2002 var det på 38 prosent. I år er deltakelsen godt over 40 prosent. Det skyldes at spenningen har vært stor, men først og fremst at begge partiene er blitt flinkere til å få sine velgere til å stemme. I år har Demokratene vunnet mest på det.

Økonomien også viktig

— Hvilke andre saker enn Irak-krigen har betydd mest for resultatet?

— Det har vært noen skandaler, både knyttet til sex og korrupsjon, dessuten har strid om ekteskap for homofile og immigrasjon betydd noe. Men i innenrikspolitikken tror jeg økonomien har vært viktigst. Selv om arbeidsledigheten er lav, er det mange som strever med å få endene til å møtes. Demokratene lykkes med å mobilisere sterkt i urbane strøk og blant arbeiderne, og det er nettopp disse gruppene som frykter at de skal få det verre, sier professor Shaffer.

Donald Henry Rumsfeld

  • Født 9. juli 1932 i Evanston, Illinois.
  • Ble USAs yngste forsvarsminister som 43-åring i 1975, og satt i stillingen i to år.
  • Fra 1985 til 2001 tjente han millioner av dollar på lederjobber og styreverv i store amerikanske selskap, samt egen forretningsvirksomhet.
  • I Januar 2001 ble han forsvarsminister for andre gang under president George W. Bush.
  • Fikk en stor del av ansvaret for krigen mot terror etter angrepene mot New York 11. september 2001. * Var med på å invadere Afghanistan i 2001 og Irak i 2003. Han har fått kraftig kritikk etter fangemishandlingen i Abu Ghraib-fengselet i Irak.
  • En gruppe tidligere generaler krevde tidligere i år at Rumsfeld gikk av. Han fikk senere også kraftig kritikk fra toppgeneraler med erfaring fra Irak.
  • Flere rådgivere skal ha oppfordret Bush om å sparke forsvarsministeren.
  • 8. november i år, like etter at det ble klart at Demokratene gjenerobrer Representantenes hus, trakk Rumsfeld seg fra stillingen.

Kilder: Reuters/www.whitehouse.gov/NTB/Wikipedia

DEMOKRAT: Den demokratiske kongressrepresentanten Nancy Pelosi takker sine tilhengere og velgere i USA for valgseieren som gir hennes parti flertall i Representantenes hus og henne selv posisjonen som demokratenes flertallsleder. Hun blir dermed USAs fremste kvinnelige folkevalgte. Politiske observatører spår tøffe sammenstøt mellom venstreorienterte Pelosi og den konservative president George W. Bush.
scanpix