ARNE HALVORSEN

Michelle Bachalet (54) fra regjeringskoalisjonen Concertacion, som har styrt landet siden gjeninnføringen av demokratiet i 1990, vant som ventet valget for et par ukers iden. Selv om hun knuste sin nærmeste motstander , den konservative milliardæren Sebastian Pinera, fikk hun ikke 50 prosent som kreves for å vinne i første omgang. Dermed må de to kandidatene ut i en ny og avgjørende valgomgang den 15. januar.

— Jeg vinner valget fordi chilenerne ønsker seg en kvinnelig president, forteller hun til Bergens Tidende under et valgmøte i sentrum av Santiago. Ifølge meningsmålingene, som hittil har vært korrekte nesten ned til tiendelen, vinner hun valget med fem prosentpoeng.

Sosialisten

Michelle Bachelet er en uhyre populær og beundret kvinne. Hun er alenemor med tre barn med like mange menn. Uhørt i et konservativt og religiøst samfunn som Chile. Uhørt i et land hvor macho kulturen er fremtredende og hvor kirken har stor makt. Hun har imidlertid lyktes med sitt budskap om et åpnere og mer tolerant samfunn.

Vår viktigste målsetting blir å avskaffe den ekstreme fattigdommen, reformere helsevesenet, treffe tiltak for å bedre de eldres situasjon, styrke utdanningen og fremme satsingen på ny teknologi, forteller Bachelet.

Da hun bestemte seg for å gå inn i politikken, var det naturlig å gå inn i farens gamle parti, Sosialistpartiet. Hun steg raskt i gradene og ble tidlig på 1990-tallet medlem av partiets sentralkomité. Ikke bare arvet hun farens interesse for politikk, men også hans militære profesjon engasjerte henne. Derfor tok hun i 1997 eksamen ved Forsvarshøyskolen i Santiago og gikk ut med de beste karakter. Året etter gjorde hun tilsvarende bravur ved Forsvarshøyskolen i Washington, USA. I tillegg er hun utdannet lege.

Trumfkortet

Michelle Bachelet virker seierssikker der hun står og snakker med fremmøtte pressefolk og andre nysgjerrige som ønsker henne lykke til. Hun er kjent for å være blid, imøtekommende, ydmyk og romslig. Hun føler vinden blåser hennes vei, at hun vinner valget. Nå skal hun spille ut selve trumpkortet, avtroppende president Ricardo Lagos. Ingen demokratisk valgt president i Chile har vært så populær som nettopp Lagos. I dag har han en personlig oppslutning på over 60 prosent og han ville ha vunnet valget om loven tillot gjenvalg. Frem mot den avgjørende omgangen i midten av januar vil presidenten kaste hele sin tyngde bak Bachelet, som til gjengjeld lover å videreføre hans økonomiske politikk.

— Den økonomiske suksessen til Chile henger sammen med demokratiseringsprosessen som har pågått siden 1990. På den ene siden har vi sterke statlige institusjoner, men lar samtidig næringslivet leve fritt uten noen former for regulering. Litt sosialdemokrati, mye liberalisme og nye handelsallianser er suksessoppskriften, understreker Michelle Bachelet.

Torturert

Alle kjenner hennes bakgrunn, men få snakker om den. Aller minst Michelle Bachelet. Da general Augusto Pinochet styrtet president Salvador Allende gjennom det blodig militærkuppet 11.september 1973, sto general Alberto Bachelet på Allendes side og forsvarte demokratiet. Noen dager etter ble han arrestert og fengslet. Etter å ha vært utsatt for langvarig tortur, døde han av hjertestans. Det var i 1974. Da var Michelle begynt å studere medisin ved Universitetet i Santiago og hun forsvarte demokratiets idealer. Dermed ble hun og moren arrestert og puttet i det beryktede Villa Grimaldi fengslet. Det var her det hemmelige politiet, Dina, forhørte og torturerte de politiske fangene.

— Vi ble torturert og satt fengslet i 10 dager. Deretter ble vi sendt i eksil, forteller Michelle Bachelet. Som medlem av Sosialistpartiet havnet hun i Øst-Tyskland. Her var hun i fem år, vendte så tilbake til Chile og fullførte medisinstudiene i 1982. Nå er hun klar til å flytte inn i presidentpalasset La Moneda i sentrum av Santiago, hvor faren ble arrestert de blodige dagene i 1973.

Milliardæren i støtet

Motstanderen 15.januar blir den styrtrike forretningsmannen Sebastian Pinera fra sentrum-høyre partiet RN, som fikk 25.4 prosent av stemmene. Han er en av Chiles rikeste og god for 10 milliarder kroner. Han eier en tv-stasjon og kontrollerer en tung post i det statlige flyselskapet LAN. Han er spiselig i alle politiske leire fordi han på 1980 tallet tok avstand fra tidligere diktator Augusto Pinochet. Problem for Pinera er imidlertid at president Lagos og Concertacion fører en økonomisk politikk som han selv forefekter. I tillegg har han omtrent samme politisk budskap som Michelle Bachelet. Det som kan styrke hans kandidatur er at den tidligere borgermesteren i Santiago, Joaquin Lavin fra det konservative partiet UDI, støtter Pinera. Dermed står en samlet høyreside bak hans kandidatur.