JØRGEN ULLERUP

I all stillhet har Frankrike begynt å forberede deler av sine militære styrker på å kunne kjempe ved siden av amerikanske, hvis den diplomatiske dans om Irak ender i en FN-godkjent krig.

Ifølge det normalt velorienterte militære nyhetsbrevet TTU er franske krigsfly i ferd med å bli utstyret med satellittstyrte presisjonsbomber og høyt avansert teknologi. Samtidig er det franske hangarskipet, Charles de Gaulle, sendt på øvelse i det østlige Middelhav for hurtigere å kunne nå innenfor rekkevidde av Irak.

Selv om bestrebelsene ifølge militære observatører kommer for sent til å gi Frankrike mer enn en symbolsk rolle i en snarlig krig, er forberedelsene et tydelig signal om at Frankrike holder alle muligheter åpne.

Etter å ha hørt bevisene fra den amerikanske utenriksministeren Colin Powell i FNs sikkerhetsråd, var utenriksminister Dominique de Villepin varsom med ikke igjen å lufte trusselen om et fransk veto. Et krav som den sosialistiske opposisjon ellers slår på tromme for med applaus fra en massiv antikrigsstemning i befolkningen. Derimot fastslo Villepin at krigen er en mulighet hvis Saddam Hussein ikke samarbeider med FNs våpeninspektører.

— Vi krever at Saddam Hussein meget raskt svarer på kravene fra det internasjonale samfunn, sa utenriksministeren i går til radiostasjonen Europe 1.

Det innebærer at irakiske vitenskapsmenn lar seg avhøre uten å være overvåket av irakiske regjeringsfolk, og at overvåkingsfly fritt får lov til å fly over Irak. Villepin tilbød fransk hjelp til en fordobling eller tredobling av antall inspektører hvis det er nødvendig, og han tilbød å stille høyt avanserte franske Mirage-fly stasjonert i Saudi-Arabia til rådighet ved siden av de amerikanske.

De skjerpede krav til Saddam Hussein kan bli døren ut av fransk isolasjon og inn til en amerikansk ledet koalisjon, som Frankrike kanskje til sist velger i det høyspente diplomatiske spill. Hvis lederen av FNs våpeninspektører, Hans Blix, 14. februar meddeler Sikkerhetsrådet at Irak ennå ikke samarbeider fullstendig, blir det vanskelig for Frankrike ikke å støtte en ny FN-resolusjon som baner vei for krigen.

Irak-krisen oppfattes ifølge diplomater i Paris i stadig høyre grad som del i et strategisk spill om styrkeforholdet mellom FN og et stadig mer egenrådig USA. Ingen har noensinne beskyldt atommakten Frankrike for å være en amerikansk skjødehund, og Frankrikes opptreden i Sikkerhetsrådet handler i stor utstrekning om å presse USA vekk fra å spille rollen som klodens politimann alene.

Samtidig er man i Paris klar over risikoen for at en amerikansk-britisk krig uten godkjennelse fra det internasjonale samfunn vil underminere FN og dermed fransk innflytelse på verdensscenen. Man satser på at heller ikke president George W. Bush politisk kan holde til å gå imot et flertall i Sikkerhetsrådet.

Fransk diplomati har alltid vært berømt for sin evne til åt manøvrere, og resolusjon 1441 var ikke minst resultatet av fransk press. Foreløpig satser Frankrike på det flertallet av land i Sikkerhetsrådet, heriblant Russland og Kina, som også ønsker å gi våpeninspektørene og en fredelig løsning en siste sjanse.

Debatten i Frankrike har imidlertid også plass til kritiske røster. President Jacques Chirac kritiseres jevnlig av avisenes kommentatorer for å ha håndtert krisen både febrilsk og uklart. Ved å erklære seg enig med Tysklands kansler, Gerhard Schröder, sendte Chirac for få uker siden ut det signalet at han utelukker en krig. Det var med på å ødelegge enigheten i EU og bane vei for støtteerklæringen til Bush fra åtte europeiske ledere. Blir sluttresultatet, som mange observatører venter, at Frankrike likevel aksepterer en krig og om mulig går med i den, vil den franske offentlighet være totalt uforberedt.

— På den ene side taler man som Tyskland, på den andre forbereder man seg som Storbritannia, om enn i mindre grad, uttalte visedirektør Dominique Moïsi fra det franske institutt for internasjonale relasjoner til avisen Libération.

I en leder skriver sentrum-venstre avisen at alle muligheter ser dårlige ut for Frankrike. Et fransk veto ville lamme FN og ikke avverge en krig. En beslutning om ikke å blokkere for en resolusjon ved å avholde seg fra å stemme, ville marginalisere Frankrike og frata det innflytelse på fremtidens Irak, herunder viktige oljeinvesteringer. En fransk tilslutning til en resolusjon ville gjøre at Chirac fremsto som en karikatur av en værhane og få fryktelige politiske konsekvenser for ham på grunn av motstanden i befolkningen, konkluderer Patrick Sabatier i Liberation.

I går gikk utenriksminister Villepin også langt for å understreke at Frankrike forblir USAs venn, «uansett hva som skjer».

— Det hersker av og til forvirring om dette emnet, men det handler ikke om å skape splittelse mellom europeere og amerikanere og det er ikke en debatt mellom USA og Frankrike. Vi har vært venner med USA i flere århundre, vi er venner i dag og vil også være det i morgen, sa han.

På spørsmålet om hvorvidt Frankrike er i ferd med å la sine venner i stikken, svarte Villepin at Frankrike kjenner sitt ansvar, men at ansvaret i Irak-krisen ikke alene bør være amerikansk, men derimot kollektivt.