Demonstrasjonen i sentrum av Teheran var i utgangspunktet et arrangement i statlig regi.

Det islamske regimet håpet på et massemøte til støtte for landets atomprogram, men det tok ikke lang tid før folk begynte å protestere mot landets arbeidslivspolitikk. Spesielt upopulært er tendensen til at stadig flere arbeidstakere må ta til takke med kortvarige og utrygge arbeidskontrakter.

— Med midlertidige kontrakter er det ingen jobbsikkerhet. Du kan bli sparket når som helst. Og hvis du klager, sier arbeidsgiverne «godta det eller forsvinn», sier en 48-åring som arbeider i en fabrikk som produserer matolje.

En annen mann klaget over at han ikke hadde fått lønning på 14 måneder ettersom tekstilfabrikken han arbeider i, går dårlig.

Om lag 10.000 personer deltok i demonstrasjonen som stort sett gikk rolig for seg, selv om det kom til enkelte håndgemeng mellom frustrerte arrangører og hissige arbeidere.

Demonstrasjonen er en påminnelse til president Mahmoud Ahmadinejad om at han vant valget på grunn av sine løfter om å skape bedre levekår for de fattigste, selv om han i utlandet er blitt mest kjent for sin uforsonlige retorikk i forbindelse med landets atomprogram.