Mandag kveld møtte rundt 18.000 mennesker opp i årets første mandagsdemonstrasjon i Dresden. Gruppen som kaller seg Patriotiske europeere mot islamiseringen av Vesten (Pegida), har fått stadig større oppslutning siden de ukentlige protestene startet i oktober i fjor.

Motstanden mot Pegida har samtidig økt, og mandag kveld dominerte motdemonstrantene fullstendig i en rekke tyske byer, ifølge nyhetsbyrået DPA.

Som alle andre

Morgenbladets journalist Sten Inge Jørgensen, som nylig kom med boken «Tyskland stiger fram», sier Tyskland nå er i ferd med å bli som andre land i Europa.

— Dette er en normalisering av Tyskland. Rommet for hva man kan si offentlig i Tyskland, er åpnet, og vi ser at arven etter krigen ebber ut, sier han til NTB.

I land som Østerrike, Frankrike og Nederland har høyrepopulistiske og innvandringskritiske partier for lengst gjort sitt inntog.

— Det som manifesterer seg, er at tyskerne er omtrent like skeptiske til innvandring og muslimer som den europeiske befolkningen for øvrig. Dette har tidligere vært lite synlig, fordi Tyskland har hatt store problemer med å forholde seg til enhver opinion som ligner på det man så under nazitiden, sier Jørgensen.

Tysk normalisering

Også førsteamanuensis Ole Letnes ved Universitetet i Agder peker på en tysk normalisering.

— Jeg vil ikke være for bastant, men det kan nok være litt større aksept enn tidligere for å uttale setningen «jeg er ikke rasist, men ...», sier han.

Med henvisning til Pegidas demonstrasjoner tok statsminister Angela Merkel et oppgjør med rasisme og fremmedhat i sin nyttårstale. Mandag ble både Volkswagens fabrikk i Dresden og Kölnerdomen mørklagt i protest mot Pegidas aksjon.

— Ved å skru av flomlysene vil vi at de som marsjerer, stanser opp og tenker seg om. Utfordringen er: tenk over hvem du marsjerer skulder ved skulder med, sier domprost Norbert Feldhoff.

Både i Köln, Stuttgart og Hamburg var det demonstrasjoner mot Pegida mandag. Pegidas avlegger i Berlin, Baergida, samlet bare et par hundre demonstranter til sin marsj, mens drøyt 5.000 motdemonstranter sørget for å vise at antiislamistene ikke er velkomne i hovedstaden.

Euromotstand

Samtidig stjeler protestpartiet Alternativ for Tyskland (AfD) stemmer fra de etablerte, konservative partiene. Selv om en bitter kamp om kontrollen i partiet nå avdekker ideologiske skillelinjer, har AfD vokst fra ingenting til 7 prosent på målingene. I fjor fikk partiet støtte fra over 10 prosent i tre delstatsvalg.

Jørgensen understreker at både AfD og Pegida appellerer til innvandringsmotstandere på ytre høyre.

Men AfD har hittil vært ledet av «besteborgere» og akademikere og fått mest støtte fra folk som er misfornøyde med tyskfinansierte hjelpepakker til kriserammede euroland, ikke fra innvandringsmotstandere, forklarer han.

Jørgensen peker på at AfD foreløpig ikke har noen mulighet for å få innflytelse i tysk politikk, men at det kan endre seg hvis partiet får en moderat og taktisk klok ledelse i fremtiden.

Selv om mange tyskere uttrykker sympati med Pegida og AfD, tror ikke Jørgensen at mer enn 10 prosent av velgerne kan tenke seg å stemme for deres holdninger.