De som ser Grazina Wojtkowska jage gjennom Warszawas gater nattetid, med valgplakater under armen og limkosten i hånden, må tro hun er en ivrig tilhenger av Polens sittende regjering. En naturlig tanke, i og med at hun løper fra husvegg til husvegg for å klistre opp parlamentskandidat Bartlomiej Morzyskis blide åsyn i så mange eksemplarer som mulig. Morzyski tilhører vitterlig regjeringspartiet SLD.

Men de tar feil. Hjemløse Grazina kan ikke fordra verken Morzyski eller partiet han tilhører. Hun er bare hyret inn, fordi hun som medlem av en liten politisk gruppe på venstresiden i polsk politikk er blant byens beste på ulovlig plakatklistring.

Har rast fra 41 prosent

I SLD — «Den demokratiske venstrealliansen» - har de nemlig ikke så mange medlemmer til å drive valgkamp. De har ikke så mange velgere heller: For fire år siden gjorde de nesten rent bord, med 41 prosent av stemmene. På siste meningsmåling før søndagens valg får de åtte prosent. Dupper de under femtallet, ryker regjeringspartiet til og med ut av parlamentet.

— Over ti prosent vil være et godt resultat for oss. Vi hadde ønsket oss det bedre, men vi er realister, sier partiformann Wojciech Olejniczak (31) til Bergens Tidende - et ungt politisk talent som har fått jobben med å få eks-kommunistene opp av grøften igjen.

Polakker flest forbinder i dag regjeringspartiet med to ting: Arbeidsledighet og korrupsjon. Ingen av delene er SLDs oppfinnelse, men partiet har heller ikke greid å gjøre stort med Polens to største plager.

På ledighetstoppen

Til tross for en pen økonomisk vekst gjennom mange år, nesten seks prosent i fjor, er Polen på arbeidsledighetstoppen i EU. Over 18 prosent, eller mer enn tre millioner, står uten arbeid. Ingen EU-land sliter med større forskjeller mellom fattig og rik.

— Da vi gikk inn i EU, var ledigheten enda større. Vi har skapt mange nye arbeidsplasser, men ikke mange nok, innrømmer den unge partilederen. Han forklarer ledigheten blant annet med at store kull har kommet inn på arbeidsmarkedet nå, og med at den konservative regjeringen som satt tidligere, etterlot seg mange store problemer.

Like ødeleggende som ledigheten har alle korrupsjonsskandalene vært. Sistemann ut var partiets kandidat til å ta over presidentvervet, Wlodzimierz Cimoszewicz. Han trakk seg i forrige uke, etter at han måtte innrømme å ha holdt en verdifull aksjepost skjult for skattefuten.

Nå står partiet uten kandidat foran presidentvalget, som avholdes to uker etter søndagens parlamentsvalg.

Liberal-konservativ koalisjon

Parlamentsvalgets seierherrer ser ut til å bli to partier på høyresiden: Den liberale Borgerplattformen (PO) og det konservative Lov og rettferdighetspartiet (PiS) lå i en meningsmåling offentliggjort i går side om side i teten, med 29 prosent hver. Begge partiene er relativt nye, men det betyr ikke det samme som nye koster: Polens partilandskap er i høyeste grad ustabilt, og de sentrale personene både i PO og PiS har sin bakgrunn fra Solidaritet på 80-tallet, og senere fra ulike konstellasjoner på høyresiden i polsk politikk.

De liberale i PO har gått til valg på en flat skatt på bare 15 prosent, og mener privatisering og mer fleksibel arbeidsrett er oppskriften på nye arbeidsplasser. De konservative PiS har, særlig i valgkampinnspurten, profilert seg som en forsvarer av sosialstaten. De har også markert seg i kampen mot korrupsjon, for den katolske tro og for tradisjonelle familieverdier. Begge partiene er EU-vennlige, vil etter hvert innføre euroen, og er for et fortsatt polsk engasjement på USAs side i Irak.

Også foran presidentvalget om to uker er det disse to partiene som har et klart overtak. Til tross for at presidentens makt stort sett er begrenset til utenrikspolitikken, er det dette valget som får størst oppmerksomhet i polske medier.

De liberales Donald Tusk leder stort, med 44 prosent på siste meningsmåling, foran Warszawas konservative borgermester Lech Kaczynsnki - mest kjent for å ha nektet en homoparade i Warszawa i sommer - med 26 prosent. Dagens populære president, Aleksander Kwasniewski, tilhører eks-kommunistene, men får ikke lov til å stille etter å ha sittet i to perioder.

Ingen andre på venstresiden

For venstresiden er alternativene heller få, både foran parlaments- og presidentvalget. Ligaen av polske familier (LPR) og Selvforsvarspartiet (SO), som er de to siste partiene som kan regne med å komme inn i nasjonalforsamlingen, hører begge til godt ute på høyresiden.

Plakatklistrer Grazina Wojtkowska skulle helst ha stemt på partiet der hun selv er medlem, lille Det nye Venstre-partiet. Men de er for små til å stille liste.

Dermed er det kanskje likevel ikke så ille å svinge limkosten for eks-kommunistene.

Gorm K. Gaare
Gorm K. Gaare