JØRGEN ULLERUP

Det vakte oppsikt i Frankrike da filosofen André Glucksmann forleden i avisen Le Monde brukte et langt innlegg til å forklare hvorfor han støtter den borgerlige Nicolas Sarkozy i det kommende presidentvalget.

Som andre av Frankrikes nå etter hvert gamle «nye filosofer» har Glucksmann en fortid på venstrefløyen, og i innlegget skriver han at han helt sikkert mister venner på sitt standpunkt.

Filosofen begrunner beslutningen med Sarkozys holdninger i internasjonale spørsmål, blant annet hans avstand til president Putins tøffe kurs i Tsjetsjenia, en av Glucksmanns merkesaker i en livslang kamp mot autoritære systemer og ledere.

For franske verdier

Han konstaterer at idékampen i dag foregår på den borgerlige siden mens den sosialistiske kandidaten, Ségolène Royal, befinner seg «i et tomrom som er større enn henne selv». Sarkozy er derimot pragmatisk, mener Glucksmann, han kjemper for franske verdier ved å foreslå positiv diskriminering for å integrere minoritetene og ved å gå inn for flere moskeer til muslimene.

Glucksmanns valg er ikke så overraskende. De har lenge plassert filosofen på høyresiden. Glucksmann støttet, som en av få franske intellektuelle, invasjonen i Irak, og i de siste årene har han ofte uttalt seg mot den iboende franske antiamerikanismen.

Irak nevnes ikke i det hele tatt i kronikken. Kanskje fordi Sarkozy etter i fjor nærmest å ha unnskyldt den franske motstanden under et besøk hos president George W. Bush nylig snudde på hælen og roste president Jacques Chirac for hans klarsyn i saken. Liksom det i valgkampen i 2002 lyktes for Chirac å trekke til seg venstre-intellektuelle som Emmanuel Todd og Régis Debray, er Glucksmann ikke den eneste som nå slutter seg til Sarkozys leir.

Beleven og blendende

Historikeren Max Gallo, som tidligere støttet den EU-kritiske sentrum-venstre politikeren Jean-Pierre Chevènement, roser Sarkozy for å fokusere på nasjonen og nasjonal historie.

Også filosofen Pascal Bruckner, som både har skrevet bøker om den seksuelle frigjøringen og om Vestens frykt for å stille opp mot islamske fanatikere, synes å ha tatt parti for Sarkozy.

— Han er meget beleven og blendende. Særlig setter jeg pris på det han sier om utdanning og om patriotisme. Vi trenger en modig kandidat som tør løpe en risiko, sa Bruckner ifølge avisen Libération etter en lunsj tête-à-tête med Sarkozy.

Både Glucksmann og Bruckner var i fjor med på å stifte det litterære tidsskriftet Le Meilleur des mondes, som tar oppgjør med den politiske korrektheten og antiamerikanismen i Frankrike. Bladet har valgt ikke å støtte en bestemt kandidat i valgkampen.

En annen overraskende støtte har Sarkozy funnet i Marc Weitzmann, litteraturkritiker i musikkbladet Inrockuptibles, som normalt regnes som venstreorientert.

Foretrekker sosialisten

Ségolène Royal står imidlertid ikke helt alene. En annen tidligere ny filosof, innflytelsesrike Bernard-Henri Lévy, heller foreløpig mest til den sosialistiske kandidaten. Han vil likevel ikke ta endelig stilling før Royal har avsluttet sine folkelige konsultasjoner og lagt frem sitt program i februar.

Også Philippe Val, sjefredaktør i det satiriske og venstreorienterte bladet Charlie Hebdo foretrekker sosialistkandidaten. Selv om Royal skaper bekymring med unøyaktige uttalelser om internasjonale forhold, vil et valg av Sarkozy være farligere for Frankrike, mener han.

SANG TAN