Redningsmannskap som stille varmet seg rundt små kullovner og brannbiler i sakte fart, fortalte i går ettermiddag med brutal tydelighet at alt håp om å finne flere i live inne i katastrofehallen i Katowice var ute. I går kveld var tallet på omkomne steget til 66 og antall skadde til 140, i det som er den største katastrofen på polsk jord i nyere tid.

Alle håpet at den ufattelige ruinhaugen, som kunne skimtes gjennom dører og vinduer i hallveggene som sto igjen, ikke skulle skjule enda flere døde. Men oppe på en av de gjenværende veggene satt en flokk duer ...

I et nedslitt hotell rett overfor lette pårørende etter sine egne på lister over dem som er innlagt på sykehus. Fra hotellbalkongen i 11. etasje kunne omfanget av katastrofen studeres i fugleperspektiv: To tredeler av taket på den svære messehallen var falt ned. De som ikke ble klemt i hjel, døde av de bitende kuldegradene som har ligget over denne delen av Europa de siste dagene.

— Som pistolskudd

Utenfor gjerdet rundt ulykkesstedet sto Waldemar Payk fra Tyskland og frøs i snøen. Lørdag ettermiddag var han inne i hallen og solgte duefôr og andre fugleprodukter, slik han har gjort hvert år på den årlige duemessen i Katowice.

— Fredag hørte vi flere skarpe smell i hallen, som pistolskudd. Jeg skjønte ikke hvor de kom fra. Lørdag smalt det også flere ganger, som i en cowboyfilm, forteller tyskeren, som mener smellene må ha hatt noe å gjøre med katastrofen som rammet senere på dagen. Også andre vitner fortalte i går om smell i forkant.

— Det var gjort på sekunder. Taket knakk sammen, veggene falt som dominobrikker, det regnet bygningsdeler, forteller tyskeren. Han ble berget av at to stålbjelker ramlet mot hverandre der han sto, slik at det ble et lite rom til ham selv under.

— Jeg fikk et ekstra liv. Skytsengelen, som min kone hadde sendt med meg, passet på, sier dueentusiasten og drar opp en liten keramikkfigur fra frakkelommen.

Lå i vann i tre timer

En granskingskommisjon ble i går satt ned for å finne årsaken til ulykken. Etter norske forhold var det moderate mengder snø i Katowice. Eierne av hallen, som ble bygd på 90-tallet, har også hevdet at taket var blitt forskriftsmessig ryddet.

Akkurat det tviler Bronislav Elenda sterkt på. 65-åringen ligger på det lokale sykehuset med gipset fot og bandasjert hånd. Ved inngangsdøren henger det polske flagget på halv stang med svart sørgebånd, oppe i tredje etasje er sykesengene fylt med bandasjerte polakker.

— Det regnet både snø og is. Jeg lå på magen i vann fra taket i over tre timer før de fikk meg løs, forteller 65-åringen.

Tunge takdeler lå over ryggen og beina hans, han kunne nesten ikke røre seg, det ble stadig kaldere.

— Jeg kan ikke tro at de fikk meg ut. Det lå døde rundt meg. Det er et mirakel at jeg ligger her nå, sier 65-åringen.

Fant trøst på mobilen

Marek Woziek (31) i nabosengen hentet frem et bilde av datteren på mobiltelefonen mens han ventet på hjelp i mørket. Det hjalp ham å holde livsmotet oppe.

— Det var fryktelig kaldt. En kvinne ved siden av meg lå helt fastklemt. Hun kjempet for livet, men jeg tror ikke hun greide seg, forteller veterinæren. Selv har han pådratt seg et brudd i ryggen, men kan bevege beina og tror han vil bli helt frisk igjen.

Heller ikke Woziek kan skjønne at taket var ryddet for snø, og lurer på om den store temperaturforskjellen mellom den varme luften inne i hallen og sprengkulden ute kan ha bidratt til kollapsen.

Kritikk av rømningsveiene

Halleierne fikk i går også kritikk for at rømningsveiene ikke var slik de skulle.

— Snøhauger gjorde at det var vanskelig å komme seg ut. Det var også parkert biler helt inntil, forteller Waldemar Payk.

Mens han snakker, kommer Jaap Koehoorn fra Nederland bort.

— Har du hørt det? Waldemar er død. Barsch er død. Renate er død. Så mange døde, sier Koehoorn og kaster seg rundt halsen på sin tyske kollega.

Selv berget han livet ved å hive seg ut et vindu.

— Det gikk så fort. Et forferdelig brak, så var det over, på noen få sekunder, sier nederlenderen.

Det var flere utlendinger blant de omkomne. Ifølge utenriksdepartementet er det ikke kommet meldinger om savnede eller skadde nordmenn.

GORM K. GAARE
GORM K. GAARE
GORM K. GAARE