I Nederland var folk forvirrede allerede før det brutale drapet på høyrepopulisten Pim Fortuyn forrige mandag. Etter en lang periode med høy økonomisk vekst og lav arbeidsløshet, er hollenderne de siste årene blitt rammet av det motsatte.

Så lenge det går bra, er det ikke så farlig om politikerne er uklare. Men når det butter imot, og utryggheten sprer seg i et tradisjonelt velbalansert og avslappet land, vil folk ha ordentlige debatter om politiske løsninger.

Mangelen på slikt var med på å bane veien for Pim Fortuyns liste, som på noen målinger truet med å raske til seg 15 prosent av stemmene. Den karismatiske homsen fra Rotterdam fristet mange med klare ord om lov og orden og stopp i innvandringen.

SÅ BLE FORTUYN ALTSÅ skutt i hjel. Bakgrunnen skal ha vært at drapsmannen, en ihuga dyreverner, var sint fordi Fortuyn ville legalisere pelsdyravl. Ikke akkurat det mest sentrale punktet på hans program. Men den arresterte er også en såkalt «kjent venstreekstremist», så motivet er kanskje ikke fullt så entydig. Og var han virkelig alene om det hele? Det er også et spørsmål politiet ser nærmere på.

Drapet sjokkerte Nederland, naturlig nok. I dagene etter har hundretusener vist sin sympati med den drepte på en eller annen måte. Minst 20 prosent av dem som stilte seg i kø foran huset hans eller foran Rådhuset der kondolanseprotokollen lå var fargede. Det kunne jeg selv se i Rotterdam.

Og der ligger ett av spørsmålene mange nederlendere baler med nå: Hvor stort ansvar har de etablerte partiene for at det ble skapt et klima for drapet, ved at de stemplet Fortuyn som rasist og sidestilte ham med folk som Jean-Marie Le Pen?

BEGGE DELER VAR — derom synes det nå å herske enighet - usaklig. Pim Fortuyn var ikke rasist. Han stemplet islam som en «tilbakestående religion», og kjempet mot at den skulle få makt i Nederland - og dermed sette blant annet hans egen frihet som homse i fare. Fortuyn ville ikke ha nye immigranter. Han krevde at de som er i Nederland i dag skal integreres bedre. I så måte ville han både stille sterkere krav til immigrantene, og bruke flere statlige penger.

Fenomenet Fortuyn og drapet på ham kan få innflytelse langt utenfor Nederlands grenser. Men i første omgang sitter nederlenderne med spørsmålet: Skal de stemme på en død manns liste i sympati og protest? Eller skal de la det være, fordi de ikke kjenner de gjenværende kandidatene. Så godt som alle er lite karismatiske og uten politisk erfaring?

DEN FØRSTE ORDENTLIGE meningsmålingen etter drapet kom i går. Ifølge den vil Lijst Pim Fortuyn få 18,5 prosent onsdag. Det er høyere enn på målingene før drapet, men lavere enn hva de mest radikale observatørene tippet.

Forrige tirsdag ble valgkampen avlyst av rystede politikere. For mange ville tanken på at politikerne holdt kjeft hele den siste uken før et valg virke meget sympatisk. Men i en situasjon av total forvirring, er det kanskje annerledes.

De siste dagene har politikerne da også så smått begynt å snakke igjen. Så er spørsmålet om det hjelper tvilerne at Arbeiderpartiets leder Ad Melkert - påtenkt etterfølger til avtroppende statsminister Wim Kok - plutselig har begynt å snakke som Fortuyn, om sviktende moralske standarder og kriminalitet. Regjeringspartiet trues, ifølge målingene, av en kraftig tilbakegang onsdag.

Mye tyder på at makten går tilbake til kristeligdemokratenes kandidat Jan Peter Balkenende, som styrte Nederland i en liten evighet frem til 1994. Men de kan bli avhengige av de politiske noviser på Pim Fortuyns liste.