I forrige uke slo domstolen fast at tilbakestående fanger ikke skal henrettes i USA.

Mandag kom så kjennelsen om at bare en jury, og ikke en enkelt dommer, kan avsi dødsdom. Den avgjørelsen kan berge livet for mange av de nesten 800 som sitter i dødscelle i ni delstater.

Det var Timothy Stuart Ring i Arizona som anket dødsdommen helt til topps, og fikk medhold. Ring var dømt til døden av en enkelt dommer, noe Høyesterett mener er i strid med grunnloven.

Mandagens kjennelse ble gjort med 9 mot 2 stemmer. Høyesterettsjustitiarius William Rehnquist og Sandra day O’Connor, som begge er fra Arizona, stemte mot. De fryktet blant annet mer langdryge rettsprosesser fordi forsvarsadvokater vil ta alle midler i bruk for å unngå dødsstraff for sine klienter.

Dermed har Høyesterett på under en uke kommet med to viktige avgjørelser som de ivrigste tilhengere av dødsstraff oppfatter som et alvorlig tilbakeskritt. Siden slutten av 1980-årene har ikke Høyesterett fattet en eneste beslutning som er gått i favør av dødsdømte.

Men det politiske klima har endret seg, etter at tilhengerne av dødsstraff har hatt vind i seilene i flere tiår. Færre dødsdømte blir avrettet, og to delstater, Illinois og Maryland, har midlertidig opphevet dødsstraffen.

Ulik praksis

I Arizona, Idaho og Montana er det en enkelt dommer som avgjør dødsstraff eller ikke, mens det i Nebraska og Colorado må det et dommerpanel til for å avsi dødsdom. 168 fanger sitter i dødscelle.

I fire andre delstater, Florida, Alabama, Indiana og Delawere, avgjør en dommer, men etter at juryen først er kommet med sin anbefaling. Det sitter for tiden 629 fanger i dødscelle i disse fire delstatene.

I alt 38 av USAs 50 delstater praktiserer dødsstraff, men med unntak av de ni nevnte statene, blir dødsstraffen avgjort av en jury i de øvrige 29 statene. Det sitter i alt 3.700 personer i dødscelle rundt om i landet.

Selv om vinden har skiftet noe og blåser mer i de dødsdømtes favør, vil ikke det automatisk si at alle de nær 800 fangene på dødscelle i ni delstater vil få straffen omgjort.

— Men alle disse fangene har sikret seg gjennomsnittlig 7,5 år lenger levetid. Det er normalt den tiden det tar fra en dødsdom bli avsagt, til den blir iverksatt, sier professor Michael Melbo ved universitetet i Vermont.

Høyesterett er delt

For flertallet av Høyesterett var det hensynet til bestemmelsen om grunnlovsmessig rett til å bli dømt av en jury, som gjorde utslaget. Selv de mest konservative dommerne som Antonin Scalia og Clarence Thomas gikk sammen med flertallet.

— Jeg ville ikke for alt i verden ha trodd at en så konservativ dommer som Anthony Kennedy ville gå sammen med flertallet i denne saken, sier Stephen Bright ved Senteret for menneskerettigheter i Atlanta.

Men etter at Høyesterett i forrige uke bestemte at lettere tilbakestående fanger ikke skal henrettes, er det et tydelig at USA opplever en holdningsendring i synet på dødsstraff. Høyesterett bestemte i 1989, under betydelig tvil, at selv lettere tilbakestående personer kan dømmes til døden.

Etter at Illinois for noen år siden innførte moratorium på dødsstraff, har Maryland fulgt etter og opphevet dødsstraffen midlertidig. Myndighetene i Maryland vil ikke foreta nye henrettelser før en rapport har avklart om bruk av dødsstraff er rasistisk motivert. Den studien er ventet i september.

Men i Maryland har en fange som er funnet skyldig etter tiltalen, kunnet velge om dødsstraff eller ikke skal avsies av en enkelt dommer eller en jury. Flere andre delstater har også en ordning med at fangen selv velger hvem som skal avsi den endelige dommen.

(NTB)