Dermed er siste etappe påbegynt i striden mellom Norge og Brussel om eierskapsreglene i norsk kraftbransje. Neste år feller EFTA-domstolen sin dom.

ESA, vaktbikkjen i Brussel som passer på at EØS-avtalen blir fulgt til punkt og prikke, mener at det såkalte hjemfallsinstituttet er i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av kapital og retten til fri næringsetablering.

Hjemfallsinstituttet innebærer at kraftverk faller tilbake i Statens eie etter 75 år. Men ordningen har et viktig unntak: Verken kommunalt eller fylkeskommunalt eide anlegg omfattes. I dag står disse for 88 prosent av norsk kraftproduksjon. Dette er uakseptabel forskjellsbehandling av private og offentlige eiere, sier ESA.

Krever likhet for alle

Allerede i april varslet kontrollorganet at det ville ende med søksmål, etter at Stoltenberg-regjeringen hadde bestemt seg for å stå hardt på dagens ordning.

Regjeringen mener det er viktig å beholde nasjonalt, offentlig eierskap av vannkraften, og ser hjemfallsordningen som et nødvendig redskap for å sikre dette. I potten ligger verdier for mangfoldige milliarder kroner.

ESA sier at heller ikke de har noe imot hjemfall som prinsipp, men at det i så fall må gjelde alle — også kommuner og fylkeskommuner. Men heller ikke dette vil regjeringen være med på. Det lokale eierskapet av kraftverk er en svært viktig inntektskilde for mange kommuner, ikke minst rundt om i distriktene, og slik vil regjeringen at det fortsatt skal være.

Saken har klare paralleller til den andre rettstvisten mellom ESA og Norge som snart skal opp for EFTA-domstolen: Striden om spilleautomatene. Også der mener ESA at Norge gjør seg skyldig i ulovlig forskjellsbehandling av private og det offentlige.

Hett tema i Europa

Stevningen om hjemfallsinstituttet er på 37 sider, og Norge har en måned på seg til å gi et skriftlig tilsvar.

Deretter vil både EU-kommisjonen og de andre EU- og EØS-landene få komme med sine innspill. Det er ventet at det vil være stor interesse for saken, og at flere land vil melde seg.

Spørsmålet om nasjonalt eierskap og kontroll med energiforsyningen er et hett tema i flere EU-land om dagen. Spania har nylig lagt flere kjelker i veien for salget av landets største energiselskap, Endesa, til tyske E. ON. Og i Frankrike har regjeringen støttet helhjertet opp om en fusjon mellom de franske selskapene Gaz de France og Suez, en manøver mange mener har som hovedformål å hindre italienske Enel i å ta over Suez.

Det er ennå ikke satt av noen dato for rettssaken mellom Norge og ESA i Luxembourg, men det er klart at den ikke vil komme opp før en gang neste år.