Kamm var en av de første amerikanere som drev forretninger med Kina etter tøværet startet i 1972. I 18 år var han stort sett bare opptatt av forretninger, men i 1990 førte en tilfeldighet til viktige endringer i John Kamms liv.

Skulle vitne i Kongressen

— Jeg skulle til den amerikanske kongressen og forsvare at Kina beholdt sin status som foretrukket handelspartner. Kongressen ville frata Kina denne posisjonen etter massakren på Den himmelske Freds plass.

Kamm, som denne uken har vært Raftostiftelsens gjest i Bergen, var i 1990 president i det amerikanske handelskammeret i Hongkong. Kinas sterke mann i den britiske kronkolonien, Chou Nan, holdt en avskjedsbankett og skålte med Kamm.

— Da gjorde jeg det uhørte å avbryte Chou og spørre ham hva han ville gjøre for å lette min vitneførsel i Kongressen. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Initiativet kom ut av ingenting.

Kranglet med Kinas toppmann

Chou og Kamm kranglet for åpen scene etter at Kamm ba Chou løslate en opposisjonell student som satt fengslet i Shanghai.

— Jeg husket ikke engang navnet på studenten. Det viser hvor uforberedt dette var.

Kamm dro til Kongressen, forsvarte Kinas status. Noen dager senere fikk han vite at studenten ville bli sluppet fri.

— Han var min første. Jeg lovet da at dersom USA opprettholdt Kinas status som foretrukket handelspartner, skulle jeg gjøre alt jeg kunne for å frigi kinesiske politiske fanger.

I 1991 etablerte Kamm et eget selskap. Overskuddet finansierte Kamms virksomhet de første årene. De mange årene som forretningsmann i Kina hadde gitt ham et helt unikt kontaktnett.

Ville finne de ukjente

— Det gikk bra. Jeg opplevde at Kina løslot de kjente fangene jeg tok opp skjebnen til. Men det skjedde i forbindelse med de årlig diskusjonene i Kongressen om Kinas status som handelspartner.

Kamm bestemte seg nå for å ta opp skjebnen til helt ukjente politiske fanger. Han fikk hjelp fra Amnesty til å skaffe frem fanger myndighetene knapt kjente til. Det forvirret kineserne.

— Jeg ville ikke la meg bruke, sier Kamm.

Å finne de ukjente fangene viste seg å være lettere enn han trodde. Kinesiske myndigheter registrerer nemlig politiske fanger på mange vis. Navnene havner i det lokale politiets årbøker, de står i avisartikler og finnes på nettet.

— Politiet skryter av hvor flinke de er, forklarer Kamm.

I 1999 etablerte Kamm en egen stiftelse. Stiftelsen vender seg til kinesiske myndigheter med navnelister og ber dem gjøre noe.

— Av de ca. 1000 personene vi har jobbet med, er forholdene bedret for ca. 450.

Det betyr enten løslatelse, kortere straff eller bedrede soningsforhold.

— Vi vet også at det ikke skjer noe negativt med dem som ikke får bedret forholdene sine, sier Kamm.

Han opplever at det arbeidet stiftelsen hans gjør, sammen med innsatsen til Amnesty og de nasjonene som tar opp situasjonen til politiske fanger, virker inn på det politiske klimaet i Kina.

— Jeg er overbevist om at politisk opposisjonelle er mindre redde nå. De tør å si fra og behøver ikke frykte at de skal bli glemt og råtne bort i et politisk fengsel.

TØR MER: Interessen John Kamms stiftelse viser politiske fanger i Kina, har bidratt til at flere opposisjonelle tør å stå frem. Han bruker mye tid på å finne de ukjente politiske fangene.
Høvik, Tor