Håpet er at valget skal bli en ny start for landet, som har en brutal historie.

Liberia var i sin tid Afrikas første selvstendige republikk, grunnlagt av frigitte slaver i 1847. Men det en gang så stolte landet har de siste 15 årene vært en av kontinentets verste «røverstater» som har nørt opp under konflikter i hele regionen, beryktet for bestialsk vold begått av barnesoldater.

Den liberiske velstandsboblen sprakk i et blodig kupp i 1980. Regimeskiftet brøt maktmonopolet til den americo-liberiske eliten, etterkommerne etter slavene fra Amerika som grunnla staten. Men kuppet satte også de underkuede innfødte folkegruppene opp mot hverandre.

Borgerkrigen brøt ut julaften 1989, da den tidligere embetsmannen Charles Taylor ledet en liten geriljastyrke over grensen fra Elfenbenskysten. Krigen la både økonomi og infrastruktur i ruiner. En fredsavtale i 1996 ble fulgt av en avvæpningsprosess og demokratiske valg i 1997. Det førte til en samlingsregjering som ga et lite håp om at Liberia skulle våkne fra sitt mareritt.

Men freden ble bare en liten pustepause mellom krigshandlingene. Den nyvalgte presidenten fjernet raskt alle motstandere og rundt årtusenskiftet brøt det ut nye stridigheter. Taylor ble tvunget i eksil i 2003, og en fredsavtale ble inngått.

Avtaleen banet veien for det som når er FNs største fredsoperasjon, Unimil, med omkring 15.000 soldater. I tråd med fredsavtalen styres Liberia i dag av en overgangsregjering ledet av statsminister Gyude Bryants.