Klokken er 05.40, og buss nr.100 gjør dagens første stopp ved Oktoberplassen. Trøtte hviterussere på vei til jobb blir møtt av et syn de aldri har sett før: Flere hundre ungdommer har satt opp en hel liten teltleir i utkanten av plassen. Nå hilser de dagens første buss med øredøvende jubel og vaiende flagg.

I flere kuldegrader har de holdt ut natten igjennom, fast bestemt på ikke å gå, slik de gjorde valgnatta. En stor ring av demonstranter arm i arm har beskyttet de 20 små turistteltene, i tilfelle politiet skulle slå til for å rydde plassen.

Leiren er historisk; aldri før har noen prøvd å telte i protest mot Aleksander Lukasjenkos regime.

— Redd jeg får sparken

— Det er så kaldt! Men vi er veldig glade for at så mange har kommet og holdt ut. De har vært våre livvakter, sier Daria (24). Hun sitter mellom to av teltene med en gitar i fanget og to talglys, en blomsterbukett og et helgenbilde foran seg.

Om et par timer skal hun på arbeid.

— Dersom jeg fortsatt har arbeid, da. Jeg er redd sjefen min har sett på fjernsynet at jeg har vært her. Da er det slutt, sier 24-åringen, som ikke tør å fortelle etternavnet sitt. Hun arbeider som journalist i et statlig, vitenskapelig magasin, og vet at en slik ulovlig demonstrasjon ikke vil bli tolerert.

— Men jeg angrer ikke. Jeg er lei av å være redd. Det er altfor mye å være redd for i dette landet, sier Daria.

Milinkevitsj var med Det første lille teltet kom opp i 19.30-tiden mandag kveld, da flere tusen var samlet på plassen for å protestere mot valgresultatet. I løpet av et par-tre timer sto 20 telt tett i tett.

Klokken 23 ble høyttaleranlegget slått av, etter krav fra politiet, som forlangte nattero. De fleste demonstrantene gikk etter hvert hjem, men en hard kjerne på mellom 500 og 1000 holdt stand. Ungdommene holdt varmen med sanger, slagord og små løpeturer.

Presidentkandidatene Aleksander Milinkevitsj og Aleksander Kazulin holdt telterne med selskap og moralsk støtte natten igjennom.

Stor lettelse ved daggry Lettelsen var stor da det endelig lysnet av dag. Politiet hadde hele tiden vært mannsterkt til stede i utkanten av demonstrasjonen, og mange var redde. I flere sidegater sto busser fylt med opprørspoliti. Uavhengighetsavenyen, som går forbi plassen, var sperret i den ene retningen, åpenbart for å hindre forsyninger til demonstrantene, og politiet kontrollerte nøye alle som ville inn eller ut av selve plassen.

Det hviterussiske opprørspolitiet har tidligere slått ned på ulovlige demonstrasjoner med hard hånd, men hadde i natt tydeligvis fått beskjed om å holde seg i ro.

- Hviterusslands beste! På slaget 06.00 ble det aggregatdrevne høyttaleranlegget slått på igjen på trappen til Fagforeningspalasset, som blir brukt som scene.

— Alle dere som står her er Hviterusslands beste folk. Dere har begynt den virkelige kampen for frihet! sa Milinkevitsj.

Og for første gang i historien våknet Minsk til en dag med høy rockemusikk, vaiende forbudte flagg og appeller om demokrati på Oktoberplassen. Spørsmålet alle stiller seg nå er hvor lenge telterne kan holde ut, hvor mange som vil komme for å støtte dem utover dagen, og ikke minst: Hvor lenge Aleksander Lukasjenko vil godta høylytte protester rett utenfor kontoret sitt i Presidentpalasset.

— Jeg er lei av å være redd, sier Daria (24), en av telterne på Oktoberplassen i Minsk i natt. De nekter å gå hjem før de får en ny, demokratisk valgrunde.

I løpet av et par-tre timer kom det opp 20 telt på Oktoberplassen. En ring av demonstranter, lenket sammen arm i arm, beskyttet leiren natten igjennom.

GORM K. GAARE