Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), FNs øverste juridiske organ, skal avgjøre om Serbia-Montenegro, den gang Den føderale republikken Jugoslavia, var ansvarlig for angrepskrig og folkemord i krigen i Bosnia.

Det var det Bosnia-Hercegovinas myndigheter hevdet da anklagen mot nabolandet ble levert for 13 år siden. Får Bosnia støtte, kan det få store politiske konsekvenser. Men også det motsatte resultat, en frifinnelse av det daværende Jugoslavia, vil sette spor etter seg i historien.

Angrepskrig?

Det var i mars 1993 at Bosnia-Hercegovina formelt anklaget det daværende Jugoslavia for å stå bak krigen i landet.

Krigen raste for fullt, og befolkningen hadde gjennomlevd sin første krigsvinter. Hovedstaden Sarajevo var beleiret, og serbiske styrker bombarderte bygninger og innbyggere med granater og kuler. Mange falt som snikskytternes ofre.

Regjeringen i Beograd «drepte, voldtok, torturerte, kidnappet, holdt ulovlig innesperret og utslettet Bosnia-Hercegovinas borgere,» sa bosniske myndigheter i anmeldelsen.

Bosnias oppfatning var at det jugoslaviske regimet, under reell ledelse av den daværende presidenten i Serbia, Slobodan Milosevic, var hovedansvarlig for krigen. De skaffet soldatene, de skaffet pengene og de styrte det hele.

Serbia har hele tiden hevdet at krigen i Bosnia var en borgerkrig som verken Serbia eller Jugoslavia var ansvarlig for.

– Enormt viktig

– Hvis Bosnia får støtte fra domstolen, blir Serbia det første landet som offisielt blir erklært som en støttespiller for folkemord. Landet risikerer da også å måtte betale milliarder av kroner til nabostaten, sier Janet Anderson, en folkerettsekspert tilknyttet Institute for War and Peace Reporting.

– Men hvis Bosnia taper saken, vil det gi massiv gjenklang i Sarajevo, der saken er enormt politisk viktig, tilføyer hun.

Bosnias juridiske team vil i stor grad basere seg på bevis som er innsamlet av aktoratet ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia. Å bevise ansvaret til myndighetene i Beograd blir den største utfordringen.

– Vi vil se på finansstrukturene, hvem som holdt den bosnisk-serbiske delen i Bosnia flytende. Vi mener det vil avtegne seg et bilde av at Den føderale republikken Jugoslavia var motoren bak alt som skjedde i Bosnia, sier leder for Bosnias jurister, den nederlandske advokaten Phon van den Biesen.

Lang tid

Den nylig tiltrådte formannen for Haag-domstolen, Rosalyn Higgins, har innrømmet at det har tatt uforholdsmessig lang tid å få saken opp til behandling.

Forklaringen ligger i mange forhold. Krigen i Bosnia fortsatte for fullt til sent på høsten 1995. Deretter gjorde jugoslaviske myndigheter flere forsøk på å få saken avvist, og behandlingen av disse spørsmålene tok flere år.

Noen mener den langvarige utsettelsen har vært et klart brudd på Bosnias krav på en rettferdig rettssak.

Suveren domstol

Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ, International Court of Justice) ble opprettet ved FN-vedtak i 1945 som FNs øverste juridiske organ og hadde sitt første møte i april 1946.

Domstolen kan bare behandle tvister mellom stater, foruten å avgi råd i spørsmål som domstolen får fra visse FN-organ.

ICJ har ingen direkte forbindelse til de andre domstolene FN senere har opprettet, som FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og FNs krigsforbryterdomstol for Rwanda (ICTR).

Men det er ventet at avgjørelser tatt i ICTY vil få stor betydning for saken mellom Serbia-Montenegro og Bosnia.