Etter 40 år med langtrukne forhandlinger, byråkartiske hindringer og storpolitikk er norske og russiske politikere nå endelig klare til å dele hele Barentshavet i to nesten like store deler.

Kompromiss om delelinje

— Dette i seg selv er et betydelig resultat for Norge. Dette er historisk dag, det er helt åpenbart, sier professor Willy Østreng til Aftenposten.no.

Med det vil Russland og Norge også dele de store rikdommene på havets 175.000 kvadratkilometer lange bunn.

— Dette er tuftet på internasjonalt anerkjente prinsipper, i tillegg til at det viser en felles forståelse for ressursene i nord, sier en fornøyd Rune Rafaelsen til NTB.

Artikkelen fortsetter under grafikken

Diplomatisk triumf

Også utenriksminister Jonas Gahr Støre er svært fornøyd. Etter at Stoltenberg lanserte nyheten, skrev utenriksministeren på mikrobloggen twitter at «dette har så langt vært en god dag på jobben».

— Dette er etter min vurdering en triumf for det bilaterale diplomatiet og for at diplomatiet, det er akseptabelt når man kan komme frem til en slik løsning, sier professor Østreng.

Forhandlingene har pågått i svært lang tid, men den siste tiden har det vært klart at det har vært politisk vilje også i Moskva for å få til en avtale om delingslinjen og Russlands president sa i et intervju med Aftenposten lørdag at han selv personlig har håndtert saken.

— Det har vært en ønske fra sovjetisk og russisk side å skyve grensen så langt som mulig, sier Østreng.

Fisk, olje og gass

Ordfører Linda Beate Randal i Sør-Varanger kommune forteller at enigheten er gode nyheter for folk i nord, som nå kan planlegge å benytte seg av havets enorme rikdommer.

— Dette er veldig bra for oss her oppe. Avtalen gir grunnlag for mer aktivitet innenfor fiskeindustrien, samt olje- og gassutvinning. Det ligger enorme muligheter i disse områdene, og avtalen kan gi et stort løft for hele regionen.

— Russland er virkelig på vei opp, og det er viktig for Norge å ta del i den oppturen.

- Ingen umiddelbar sikkerhetspolitisk betydning

Ingerid M. Opdahl er forsker ved Seksjon for sikkerhetspolitikk ved Institutt for forsvarsstudier, og mener at nyheten om enighet om delelinjen i Barentshavet er overraskende.

— Dette har vært en konflikt man har diskutert med jevne mellomrom i 40 år, og selv om det de siste årene har vært snakk om at en løsning er på vei, er jeg overrasket over at den kom nå, sier hun til Aftenposten.no kort tid etter at nyheten ble kjent.

På kort sikt vil ikke den nye enigheten gjenspeiles i sikkerhetspolitiske endringer.

— Her og nå er dette et tegn på hvor bra det står til i forholdet mellom Norge og Russland, som er to gode naboer. Det som er interessant med denne enigheten, er jo at Russland har flere andre grensetvister gående, og det blir spennende å se om det blir endringer her som følge av enigheten med Norge, sier Opdahl.