– Norge har vært drivkraften i dette. Det var Norge som inviterte en gruppe land til Oslo for å se om man kunne få fart i et forbud, sier den irske møtelederen Dáithi O'Ceallaigh til NTB.

O'Ceallaigh overrasket de fleste involverte da han greide å samle alle de forhandlende landenes støtte allerede etter sitt første utkast til avtale. Dermed ble enigheten en realitet én dag før fristen forhandlerne hadde satt seg, noe som mildest talt er uvanlig i internasjonale forhandlinger.

– Delegasjonene trodde virkelig på at man skulle få til et forbud, og utrolig mye forarbeide er blitt gjort av kjernegruppen, som Norge har vært en viktig del av. Men også jeg er litt overrasket over at det gikk så fort, smiler O'Ceallaigh.

– Sterkt øyeblikk

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) karakteriserer det som en stor tilfredsstillelse og et «sterkt øyeblikk» å oppleve at avtalen om klasevåpen er kommet på plass.

– Det viktige med en slik avtale er at den er normsettende. Mange vil med rette peke på at USA, Russland, Kina, India, Pakistan og Israel ikke har undertegnet. Det er et godt spørsmål. Mitt svar til det er: Det hadde vært bedre om de hadde undertegnet. Men det at over 100 land kan komme til å være med, er veldig mye bedre enn ingenting, sier Støre.

Han gjør nå om på sine planer og avlyser deltakelsen på en konferanse om Irak i Stockholm torsdag og drar heller til Dublin for å møte sin irske kollega.

Brown snudde

Forhandlingene fikk et endelig gjennombrudd da den britiske delegasjonen besluttet å legge bort sin motstand mot sentrale deler av teksten.

Britene har under de ti dager lange forhandlingene i Dublin vært blant dem som har kjempet for de største unntakene fra et forbud, men på direkte ordre fra statsminister Gordon Brown ble denne linjen oppgitt onsdag.

Brown beordret samtidig at alle britiske våpen som vil bli omfattet av forbudet, ikke lenger skal være i bruk.

– Denne avtalen vil være et stort gjennombrudd og bygger på Storbritannias lederskap når det gjelder landminer og våpenhandelstraktaten. Vi vil nå jobbe for å få til en bredest mulig internasjonal støtte for den nye avtalen, kunngjorde Brown.

Vil spare liv

Selv om avtalen ikke er et totalforbud, forbyr den i praksis all klaseammunisjon som noen gang er blitt brukt i krigshandlinger. Den slår fast at lagre skal destrueres så fort som mulig og setter opp et rammeverk for opprydding og bistand til ofre for klasevåpen.

Internasjonale organisasjoner som har fulgt forhandlingene i Dublin, er godt fornøyd med den vedtatte teksten, som de mener vil spare tusenvis av liv.

– Det er veldig overraskende at enigheten kom allerede etter det første utkastet, men veldig gledelig. Det er en svært sterk tekst, sier Norsk Folkehjelps Grethe Østern til NTB.

– Dette er en anledning som byr på store ord. Det er historisk, sier kommunikasjonssjef Bernt Apeland i Norges Røde Kors til NTB.

Undertegnes i Oslo

Den vedtatte teksten vil formelt bli presentert under Dublin-konferansens avsluttende dag fredag. Trolig vil brorparten av de 109 landene da kunngjøre at de vil slutte seg til avtalen, mens enkelte formelt har varslet de vil konsultere hjemlige regjeringer før de gjør det.

Traktaten vil så bli undertegnet i Oslo i desember, samme sted hvor prosessen om en internasjonal avtale ble dratt i gang for to år siden.

AVTALEN I HENDE: Thomas Nash i Human Rights Watch og Norsk Folkehjelps Grethe Østern studerer forslaget til en avtale om et internasjonalt forbud mot klasevåpen som ble lagt fram i Dublin onsdag.
Mellvang-Berg, Trygve