USAs politikk overfor Cuba har alltid hatt mer med innenrikspolitikk enn utenrikspolitikk å gjøre, mener forsker og forfatter Vegard Bye.

— Under den amerikanske valgkampen i 1960 var det John F. Kennedy som drev den hardeste retorikken mot Cuba, og som fikk presset republikaneren Richard Nixon til å innta mer anticubanske holdninger, påpeker Bye.

— Noe av det samme skjedde med Bill Clinton og George Bush sr. i 1992. Bush sa først nei til den såkalte Toricelli-loven som skjerpet USAs embargo, men snudde da Clinton støttet den, sier han.

Vinne Florida

— Dette dreier seg om å vinne valget i Florida. Bill Clinton var helt besatt av å sikre gjenvalg i 1996. For å vinne Florida innså han at han måtte stå på god fot med cubanskamerikanerne, men han fikk likevel ikke mer enn 20-25 prosent av stemmene deres, sier Bye.

Siden har velgergruppen beveget seg mer i demokratisk retning, og ved siste valg fikk Obama rundt halvparten av stemmene deres.

President Barack Obamas møte med Cubas president Raul Castro i Panama, omtales som historisk. Forholdet mellom de to land har vært preget av kald krig i over 50 år.
Reuters / NTB scanpix

— Hillary Clinton har skjønt at hun må innta stikk motsatt Cuba-standpunkt av det ektemannen hadde, dersom hun skal vinne i Florida, sier Bye.

Andelen cubanskamerikanere som støtter normalisering har økt fra 45 til 55 prosent bare siden desember, og den styrtrike eksilcubaneren Alfonso Fanjul er nå den største bidragsyter til Clintons presidentkampanje, påpeker Bye.

— Han har vært i Havanna flere ganger og går inn for å normalisere forholdet. Fanjul er nok en viktig premissleverandør for Clinton.

Et skille

Fredagens møte mellom Obama og Castro markerer på mange måter både et tids- og veiskille, mener Bye.

— Det er veldig historisk. Forholdet mellom USA og Cuba har de siste 50 årene vært preget av kald krig, om enn med visse varme innslag. Latinamerikanere flest mener at det som nå skjer, innebærer slutten på denne kalde krigen, sier han.

— Barack Obama har åpenbart en kjøreplan. Jeg tror det er en klar sammenheng mellom hans tenkning når det gjelder Iran og Cuba. Han vil ha disse to prosessene som sin historiske bauta, sier Bye.

Press på Republikanerne

— Full normalisering mellom USA og Cuba kan det imidlertid ikke bli før Kongressen opphever embargoen, konstaterer han.

Alt for 15 år siden vedtok Kongressen, etter press fra amerikanske bønder, å åpne for eksport av matvarer til Cuba. Forutsetningen var at cubanerne betalte kontant og på forskudd.

— Men denne eksporten har falt drastisk de siste årene, og den amerikanske landbrukslobbyen ser nå at de er i ferd med å tape dette markedet. Mange republikanere er derfor under press fra landbrukslobbyen. Det er ikke flertall for å oppheve embargoen i dag, men dette kan endre seg etter neste valg, mener Bye.

Ikke rede

Om cubanerne er rede til full normalisering, er Bye derimot usikker på.

— Det korte svaret er nok nei. Ledelsen i Havanna er bekymret over hva normalisering vil føre til og at de vil miste grepet. Meningsmålinger viser derimot at cubanere flest ønsker normalisering og har store forventninger, sier han.

Raul Castro har varslet at han går av i 2018, og da står en ny generasjon ledere klar til å overta.

— Det vil nok pågå en gradvis prosess fram mot det, men det er først da det store skiftet vil skje, tror Bye.