KLAUS JUSTSEN

Det var tett mellom limousinene på Green Acres-ranchen sist helg. Supermarkedseieren og billionæren Ronald Burkle inviterte til middag med senator og presidentkandidat Hillary Clinton. 700 gjester var benket til bords. Men før de slapp inn stålporten måtte hver og en betale 2.300 dollar. Etter middagen kunne Clintons kampanjeleder putte 2,6 millioner dollar i lommen. Visstnok det største innsamlingsbeløpet i Hollywood. På gjestelisten var kjente navn som Barbra Streisand og ektemannen James Borlin.

Tenker mest på penger

Dagen før hadde en av filmbyens advokater innsamling for Clintons demokratiske partifelle, John Edwards. Uken før var det rivalen Barack Obamas tur. I spissen for Obamas middagsselskap sto Dreamworks-trioen Steven Spielberg, Jeffrey Katzenberg og David Geffen.

De tre middagsselskapene er eksempler på at det koster å bli amerikansk president. I denne fasen av valgkampen bruker kandidatene mer krefter på å samle inn penger enn på politiske budskap. Dessuten — hvordan det går med innsamlingen forteller mye om styrkeforholdet kandidatene imellom. Derfor knytter det seg stor spenning til de første kvartalstallene.

Clinton ligger best an

Observatører anslår at kandidatene må samle inn minst 100 millioner dollar om de skal ha noen som helst sjanse i de første primærvalgene. Men dette blir bare småsummer sammenliknet med hva som trengs under selve presidentvalget. Demokratenes og republikanernes kandidater ventes å bruke minst 500 millioner dollar hver før velgerne får sagt sitt 6. november 2008.

Ifølge amerikansk valglov skal kandidatene legge frem regnskap ved avslutningen av hvert kvartal. Det første kvartalsregnskapet skal legges frem for den føderale valgkomiteen i morgen. Så langt tyder alt på Hillary Clinton ligger best an. Noen sier hun har samlet inn 15 millioner dollar. Andre mener beløpet er det dobbelte. Disse ryktene kommer fra Obamas leir. Trolig i et forsøk på overdrive motstanderens kapasitet og slagkraft.

Helt avgjørende

Det er også viktig å komme godt i gang fra starten av. Riktignok har kandidatene fortsatt tre kvartaler på seg for å samle inn de nødvendige 100 millioner dollar. Men hvis en kandidat må slite for å få inn penger, vil kildene fort tørke inn.

Store middagsselskaper med hundrevis av velstående givere er også etter den nye valgloven blitt helt avgjørende. Frem til 2002 kunne givere skrive ut så store sjekker de ville. Det går ikke lenger. Dagens valglov setter grense for bidrag fra enkeltpersoner. Grensen er satt til 2.300 dollar - det samme som inngangsbilletten til Clintons middagsselskap på Green Acres.

Romney best i gang

På republikansk side har tidligere Massachusetts-guvernør Mitt Romney kommet best i gang. Rudy Giuliani og John McCain må konkurrere om den lite ettertraktede annenplassen. Giulianis leir har til og med tatt mulige skuffelser på forskudd. Kampanjelederen hevder at andre kvartal er langt viktigere enn første.

Men selv i amerikansk politikk betyr ikke penger alt. Det fikk John Weaver som nå er valgkampstrategen til John McCain erfare i forkant av presidentvalget i 1996. Den gangen arbeidet han for Texas-senatoren Phill Gram. Gram hadde gode forbindelser til statens oljebaroner. Han startet også valgkampen med en pengebeholdning motstanderne bare kunne drømme om. Men det holdt ikke. Gram var ute av dansen før det første primærvalget.

LEDER: Observatører mener Hillary Clinton leder kappløpet om pengebidragene til den amerikanske valgkampen. I morgen må hun legge frem foreløpig regnskap. FOTO: JIM YOUNG/REUTERS
JIM YOUNG