Hillary Clinton stiller som Demokratenes presidentkandidat, opplyste en av hennes nærmeste valgkampstrageger, John Podesta i går kveld.

Podesta kom ifølge New York Times med kunngjøringen om Clintons kandidatur under et møte med en rekke bidragsytere til Clintons valgkamp søndag.

Hillary Clinton har i 25 år vært en av USAs mest kontroversielle skikkelser. Helt siden ungdommen har hun aldri vært redd for å skille seg ut eller ty til skarp konfrontasjon.

USAs dårligst bevarte hemmelighet vil bli avslørt hvis Hillary Clinton annonserer at hun igjen vil stille som presidentkandidat.

Etter nederlaget mot Barack Obama i 2008 gjenoppfant Clinton seg selv politisk i rollen som hans utenriksminister.

Mens det republikanske primærvalget ligner et blodig masseslagsmål er den tidligere utenriksministeren, senatoren og presidentfruen stort sett den eneste troverdige kandidaten for det demokratiske partiet.

Nå må amerikanerne igjen ta stilling til hva de mener om den nå 67 år gamle kvinnen som de siste 25 årene har vært én av de mest kontroversielle personene i amerikansk politikk. En kvinne som på ett tidspunkt var én av verdens mest omtalte personer, og samtidig, ifølge henne selv, «det mest berømte mennesket igjen kjenner».

En kvinne som i studietiden ble ansett som en kommende toppolitiker, men måtte gå mange omveier for å komme seg dit.

Uforskammet student

Hillaria Diane Rodham ble båret frem på den amerikanske drømmen i etterkrigstiden. Alt kunne la seg gjøre for den som ville. Hennes far trakk seg opp fra små kår ved en liten tekstilfabrikk i Chicago til det pene middelklassekvarteret Park Ridge, og tjente nok til å kunne sende Hillary og hennes to brødre på universitetet. Datteren fikk studieplass på eliteuniversitetet Wellesley, som er forbehold unge kvinner.

Ved Hillarys eksamen i 1969 talte daværende senator Edward Brooke — en sort republikaner - pent om at det var veldig spennende med ungdomsopprør og protester, men at man også måtte anerkjenne fremskrittene som hadde skjedd. 21 år gamle Hillary Rodham ga ham et motsvar som gikk langt over grensen for uforskammethet.

Budskapet var klart: du har sviktet, gamle mann. Hillarys generasjon var ikke interessert i hans forståelse, men at han skulle ta seg sammen og skape forandringer. En ny generasjon skulle sikte høyere enn «business as usual».

— Det herskende, tilpassende, konkurransepregede karrierelivet, som nå dessverre inkluderer universitetene, er ikke et liv for oss. Vi leter etter en mer umiddelbar, givende og trengende livsform, uttalte Hillary framfor senatoren, som var rasende over å ha blitt kastet på historiens gjødselhaug av en «snørrvalp».

Talen ga den unge studenten omtale i Time Magazine. Til tross for den åpenlyse inspirasjonen fra datidens nye venstre-bølge er talen typisk for Hillary Clintons politiske virkemåte. Relativt sett moderat sett med tidens øyne, fokusert på forandring, og konfronterende som bare det.

Briller med colabunn

Bill og Hillary Clinton er ofte beskrevet som et fornuftsekteskap, men det var ikke en direkte rasjonell beslutning for Hillary å flytte til delstaten Arkansas i 1974 med kjæresten. Vennekretsen trodde hun var blitt gal.

Etter eksamen ble Hillary en del av en liten gruppe i Washington som forberedt en riksrettssak mot president Nixon, som gikk av før saken kom i gang. Hun hastet opp spiraltrappen i hovedstadens elfenbenstårn og var klar til å bli en del av fremtidens demokratiske parti med sin egen politiske karriere.

Alt det la den selvstendige, sofistikerte og ambisiøse Hillary Rodham fra seg for å bli Bill Clintons kone langt ute på bondelandet.

Den eneste forklaringen som gir mening er den som per definisjon ikke gir mening: kjærligheten. Eller med Hillarys mer prosaiske ord: «Jeg visste bare at jeg alltid var gladere med Bill enn uten ham».

1970-tallet som kulturell epoke hadde enda ikke nådd Arkansas da Clinton-paret flyttet dit, og Hillary passet ikke helt inn. Selv hennes nye svigermor synes det var en merkelig filledokke Bill hadde tatt med seg hjem.

— Hillary var annerledes. Ingen sminke. Briller med colabunn. Rotete brunt hår. Hun var stille, kjølig, og vanskelig å komme i kontakt med, skrev Bills mor, Virginia Kelley, i 1982.

Da Bill ble delstatens guvernør i 1978 ble Hillary en markant annerledes førstedame enn sine forgjengere, hvis plikter gikk ut på å være vert for guvernørboligens gjester og å klippe snorer ved veldedige arrangementer.

Hillary tok del i den politiske utviklingen i ektemannens delstat og jobbet samtidig i Arkansas’ mest prestisjetunge advokatfirma.

Mange amerikanere rynket på nesen over kvinnen som beholdt pikenavnet, og med årene måtte Hillary gå med på et kompromiss. Colabrillene ble byttet ut med kontaktlinser. Klærne ble mer konservative, håret frisert, og plutselig en dag het hun Clinton. Hun aksepterte forandringen som et vilkår for å være gift med guvernøren ut fra logikken om at det ville være verdt det.

Radikal feminist

Det kan være vanskelig å forstå i dag, men da Hillary Clinton trådte inn på den nasjonale scenen på grunn av mannens presidentkandidatur ble hun fremstilt som en radikal feminist. Hun hadde ikke lagt skjul på sine planer om å være noe mer enn til pynt i ektemannens kommende regjering, og spesielt én kommentar satte henne i bås i medienes fortelling om en farlig og frigjort kvinne.

— Jeg kunne selvsagt ha blitt hjemme og bakt småkaker og drukket te, snerret hun irritert da en journalist spurte om hennes selvstendighet var et problem for mannens karriere. Det ble oppfattet som en arrogant kommentar i retning hjemmeværende husmødre.

Aldri før har en presidentkandidats kone spilt en så stor rolle i en valgkamp som Hillary gjorde i 1992. Hun ble en sterkt polariserende figur. Den republikanske høyresiden elsket å hate henne mens hun forgjeves forsøkte å gjennomføre Clintons sunnhetsreform.

Hillary sto også i sentrum for skandalesakene som preget Bill Clintons regjeringstid.

Krever ubetinget lojalitet

Skandalene har sådd en mistillit i Hillary. Hun stoler kun på en liten gruppe rådgivere som har bevist sin ubetingede lojalitet for henne.

Hun holder all informasjon så tett til kroppen at det kan ligne kronisk hemmelighetskremmeri. Nylig ble det avslørt at hun i utenriksministertiden sendte e-poster fra en privat server i stedet for den offisielle e-postadressen departementet arkiverer. Hun mener at alt kan og vil bli brukt mot henne, og at den minste sak kan utvikle seg til en stor skandale når den såkalte «høyrevridde sammensvergelsen» begynner å rote rundt.

Slik var det også med den store skandalen om Bill Clintons forhold til praktikanten Monica Lewinsky, som på sett og vis var en konsekvens av Whitewater-undersøkelsene i 1994. En sak, som til tross for den offentlige ydmykelsen - eller kanskje på grunn av - ble Hillarys gjenfødelse som politiker.

Plutselig var hun populær. Stillingen som senator fikk hun praktisk talt på sølvfat fra demokratene i New York, som staket ut kursen som igjen ser ut til å peke mot Det hvite hus. Denne gangen går hun ikke som Bill Clintons kone, men som en mer avrundet og erfaren utgave av studenten som for 45 år siden drømte om å forandre verden.

BERGENS TIDEMNDE/POLITIKEN