Kanskje har den aldri vært så lang og kronglete som foran neste års presidentvalg.

Det kan ha å gjøre med at for første gang på 80 år, stiller ikke en sittende president til valg. Begge partier skal ha nye fjes på toppen.

Og det er i utgangspunktet ingen opplagte kandidater. Det kunne vært en. For det er nærmest en regel i amerikansk politikk av visepresidenten oppfattes som en tronarving. I alle fall i eget parti. Men visepresident Dick Cheney har gjort det klart at han ikke stiller.

DERFOR ER OGSÅ listene over håpefulle i begge partier lang. Til sammen var det 31. desember 2006 registrert hos den føderale valgkommisjonen (FEC) 109 personer som kandidater eller som vurderte å stille som kandidat.

De seksten som er plukket frem her, åtte fra hvert parti, er langt fra alle. Men det er de som har vært meningsmålt mest, noen av dem allerede fra det var klart at George W. Bush ble gjenvalgt.

Noen av dem har bare fått oppslutning på et prosentpoeng eller to i målinger mot andre mulige kandidater.

I all enkelhet betyr det at de nok vil kaste inn håndkleet lenge før de første nominasjonsvalgene nærmer seg i slutten av januar neste år. For med lav oppslutning på meningsmålingene, blir det dårlig med økonomisk støtte.

Og man skal ha en velfyllt lommebok om man tar mål av seg til å bli president i «Verdens største demokrati».

Formannen i den føderale valgkommisjonen, Michael Toner, slo i januar fast at presidentvalgkampen 2008 vil bli den dyreste i USAs historie. Han anslo at den kommer til å koste minst en milliard dollard — seks milliarder kroner. Det er noenlunde det samme som i 2004, medregnet utgifter til primærvalgene, partienes landsmøter og selve presidentvalgkampen.

Og ikke nok med det, han hevdet at en kandidat som ønsker å bli tatt alvorlig, må ha samlet inn minst 600 millioner kroner innen slutten av 2007.

George W. Bush samlet inn like i underkant av dette beløpet fra 1.juli til 31. desember 2003.

Av dagens kandidater er det liten tvil om det er Hillary Clinton som er best stillet. Hun har gitt beskjed om at hun kommer til å finansiere valgkampen av egen lomme, uten bidrag fra staten. Det legger få begrensninger på pengebruken.

FERSKE MENINGSMÅLINGER fra Rasmussen Reports - kanskje det mest treffsikre meningsmålingsbyrået ved de siste valgene i USA - viser at Hillary Clinton har festet grepet på de demokratiske velgerne.

28 prosent av de demokratiske velgerne som sier de vil stemme i primærvalgene, sier de vil stemme på Hillary. På andreplass ligger Illinois-senatoren Barack Obama med 23 prosents oppslutning, mens John Edwards, visepresidentkandidaten til John Kerry i 2004, er på tredjeplass (13 prosent), mens tidligere visepresident Al Gore, som ikke er erklært kandidat, får åtte prosent på fjerdeplass.

Målingen utføres ukentlig, og den viser at Clinton er noe svekket, mens støtten til Obama har øket noe.

En tilsvarende måling for republikanske kandidater viser at den tidligere borgermesteren i New York, Rudy Giuliani, fullstendig har tatt innersvingen på senator John McCain. Med sine 32 prosents oppslutning ligger han fjorten prosentpoeng foran senatoren som frem til Giuliani erklærte sitt kandidatur ble tippet som en sikker vinner i primærvalgene.

På de neste plassene følger den erkekonservative Newt Gingrich, tidligere formann i Representantenes Hus, (10 prosent) og den tidligere guvernøren i Massachusetts, Mitt Romney (8 prosent). Han erklærte offisielt sitt kandidatur for bare noen dager siden. Også han regnes som konservativ.

Andre meningsmålinger, og det er et utall av dem, viser de samme tendensene.

NETTOPP DETTE har fått spaltisten Dick Morris til å hevde at hele nominasjonen vil bli avgjort i år - lenge før nominasjonsvalgene starter.

I sin faste spalte i avisen The Hill, som er en avis for og om Kongressen, skriver den tidligere rådgiveren til Bill Clinton at den nye politiske prosessen drives frem i et tempo vi aldri har sett på grunn av kabel-fjernsyn døgnet rundt, bloggere på Internett, konservative «snakke-radio»-stasjoner og liberale aktivister.

Han mener at det går så raskt at nominasjonsprosessen ikke kan befinne seg i et vakuum og vente på primærvalgene neste år. Nominasjonen vil være avgjort i 2007 av den nasjonale mediedekningen.

Morris minner om at det ble gitt et forvarsel om dette høsten 2007 da den tidligere Vermont-guvernøren Howard Dean passerte John Kerrys tidlige ledelse i Demokratenes kappløp. Etter å ha brukt Internett flittig, både til pengeinnsamling og presentasjon av sin politikk.

Og han minner om hvor viktig det er å ta ledelsen i meningsmålingene i god tid før den offisielle nominasjonsprosessen starter. Historien viser at det er den som har ledelsen som til sist vinner nominasjonen.

Og med utgangspunkt i de siste målingene: Dersom Clinton og Giuliani holder sin ledelse frem til begynnelsen av mai, vedder han på at hele nominasjonen egentlig er over.

FØRSTE KVINNE: Hillary Clinton kan bli USAs første kvinnelige president..
BRIAN SNYDER
TØFF UTFORDRER: ... men får en tøff utfordrer i tidligere New York-borgermester Rudy Giuliani.
BRIAN SNYDER