I går hadde EU-lederne sin andre «hovedrunde» i regjeringskonferansen som skal ende opp i EUs første grunnlov. Ingenting viktig ble avklart.

Utviklingen i regjeringskonferansen er likevel påfallende. Til tross for at lederne strengt tatt kan holde på helt til våren, er de allerede nå inne i det mange trodde skulle være sluttfasen: Spørsmålet om balansen mellom land av ulik størrelse i Unionens forskjellige organer.

Dropper krav?

Små land, særlig nye medlemmer i øst og sør, krever at prinsippet om ett land, ett medlem beholdes i Kommisjonen. Det mener de fleste av dagens EU-land vil gi en ineffektiv Kommisjon. De vil beholde forslaget i grunnlovsutkastet om at alle 25 skal ha en kommissær men at bare 15 til enhver tid har stemmerett. Denne retten skal gå på omgang.

Hvis de små presser gjennom sin linje, truer de store med å kreve at de da får to kommissærer.

Det andre hovedproblemet er at Spania og Polen insisterer på å beholde det matematisk sett for høye antall stemmer i Rådet de fikk i forhandlingene om Nice-traktaten. Rådet er organet der representanter for EU-landenes regjeringer sitter, tradisjonelt Unionens mektigste.

Her kan løsningen bli å justere en annen ny bestemmelse som sier at det bak en flertallsbeslutning i Rådet skal stå et flertall av land og minst 60 prosent av EUs befolkning. Denne bestemmelsen er en konsesjon til de store landene. I går foreslo noen å heve terskelen til 62 eller 66 prosent, noe som muligens kan få Polen og Spania til å droppe sine krav.

Velges denne vrien, blir det lettere å blokkere for flertallsvedtak — noe mange vil beklage.

Berlusconis drøm

Et tredje konflikttema er at de minste landene ønsker en høyere terskel for representasjon i Europaparlamentet, EUs direkte folkevalgte organ. I forslaget til ny grunnlov heter det at de minste landene skal ha minimum fire medlemmer. De minste ønsker dette øket til fem.

Representasjonen i Europaparlamentet kan bli en salderingspost i den endelige hestehandelen.

Det italienske formannskapet varslet i går at det vil fremme et kompromissforslag i midten av november. Så er meningen at EUs utenriksministere skal ha «konklave» i Roma 28. og 29. november. Konklave er en møteform der deltakerne i prinsippet ikke har lov til å gå fra hverandre før de er enige.

Holder dette opplegget, kan fungerende EU-formann Silvio Berlusconi få oppfylt sin drøm om å ha hele prosessen avsluttet i Italias halvår ved EU-roret.

Selv om intet formelt er avklart, kan forhandlingene om EU-grunnlov likevel sies å være i en fremskreden fase. For når landene alt nå er fastlåst i en dragkamp om de tunge institusjonelle spørsmålene, tyder det på at de andre delene av grunnlovsforslaget fra EUs reformkonvent overlever.

Spørsmålene om en fast president for EUs toppmøter og en fast utenriksminister synes å ha oppnådd tilnærmet konsensus. Det samme gjelder mer lavprofilerte, men viktige saker for EUs demokrati og åpenhet: Forslaget om at lovbehandlingen i Rådet skal foregå i full offentlighet og forslaget om at en aksjonsgruppe med en million underskrifter kan presse frem nye lovforslag - for å nevne to.