Katastrofen skjedde 12. januar 2010. Den kostet minst 230.000 mennesker livet, og hovedstaden Port-au-Prince ble lagt i ruiner. Mange ville hjelpe, og løftene om pengestøtte strømmet inn. Det gjorde også en hær av hjelpearbeidere.

Tre år etter skjelvet hadde USA offisielt gitt 6 milliarder dollar (45 milliarder kroner) til Haiti. Men det er vanskelig å slå fast hva pengene har betydd for haitieres levekår og inntekter, ifølge forskeren Vijaya Ramachandran ved Center for Global Development i Washington. Hun har forsøkt å følge pengestrømmen.

— Det ville vært svært nyttig å vite hvordan disse pengene er blitt brukt, og på hva, hvilke lærdommer vi kan trekke fra denne katastrofen slik at vi kan bruke pengene bedre i framtiden, sier hun til USA Today.

- Skuffende

Den tidligere republikanske senatoren Richard Lugar slår alt fast at resultatet av pengebruken er skuffende. USAs bistandsdirektorat USAID innrømmet i fjor for eksempel at hundrevis av hjem bygget med amerikansk bistand, var av så dårlig kvalitet at de måtte leie inn et selskap for å utbedre dem.

Det er også mange som mener all bistanden og de internasjonale organisasjonene også gjør skade og ødelegger for den lokale økonomiske utviklingen.

Den britiske avisen The Guardian har beskrevet flere eksempler på at lokale bedrifter taper kunder fordi folk heller får gratis varer og tjenester av hjelpeorganisasjoner.

«Moderat effektiv» norsk støtte

Norge har brukt rundt 900 millioner kroner på å hjelpe Haiti de siste fem årene. De første 200 millionene gikk til akutt humanitær hjelp til ofrene. Siden har Norge konsentrert bistanden sin i et fylke sør i Haiti, som er svært utsatt for naturkatastrofer. Mye av pengene er brukt til tiltak for å beskytte mot uvær, til skogvern og til å støtte bønder og fiskere.

Kommende mandag, femårsdagen for jordskjelvet, legger NORAD fram en evalueringsrapport om den norske bistanden. De eksterne ekspertene mener etter det NTB erfarer at hjelpen har vært moderat effektiv, men mener blant annet at resultatene ikke er godt nok dokumentert.

Blant verdens fattigste

Men det overrasker neppe noen at det er krevende å få Haiti på fote igjen. Skjelvet rammet et av verdens fattigste land som også ligger utsatt til også for andre naturkatastrofer. De siste fem årene har både orkaner og tørke rammet Haiti. Over halvparten av befolkningen lever i fattigdom, og bare en tredel av innbyggerne har en ordentlig jobb.

På FNs levekårsindeks ligger landet på 168. plass. I tillegg til den øvrige elendigheten brakte en gruppe FN-soldater fra Nepal med seg kolera til landet. Nær 700.000 mennesker er blitt smittet og over 8.500 er døde av sykdommen.

Politisk ustabilt

Samtidig har landet en lang historie med politisk uro, og den fortsetter. Statsminister Laurent Lamothe gikk av i midten av desember, etter voldelige protester mot at valg som skulle vært holdt for flere år siden, stadig blir utsatt.

Før nyttår inngikk president Michel Martelly en avtale med nasjonalforsamlingen om å forlenge perioden representantene og senatorene kan sitte, for å unngå at nasjonalforsamlingen ble stengt 12. januar og landet ender opp uten regjering.