JAN LUND Sett utenfra virker den primitiv, men basen rår over den mest avanserte elektronikk og teknologi som verden i dag har. Her på Al-Udeid-basen følger general Tommy Franks slagets gang via store skjermer, som er knyttet med omverdenen via satellitter, intranett og andre avanserte kommunikasjonssystemer. Dette er Central Command eller som den heter på militærspråket: Centcom.

Herfra kan Franks følge bevegelsene på slagmarkene til vanns, til lands og i luften, samtidig med at han er i løpende kontakt med sin politiske og strategiske backup i USA.

Forlot Saudi-Arabia

I oktober 2001, da det første soldatene kom for å etablere seg i området, eksisterte ikke basen. Et lite skilt fortalte at det var militært område. Men først da visepresident Dick Cheney kom på besøk i mars i fjor da han var på en større rundreise i Golfen, ble basens eksistens og navn offentliggjort.

Inntil da hadde prosjektet vært så hemmelig at de utstasjonerte hadde forbud mot å nevne hvor de befant seg i brev og telefonsamtaler hjem til familien.

Allerede i begynnelsen av 2002 var man begynt å installere datamaskiner, moderne kommunikasjonssystemer og bygge opp nettverk av teknologiske etterretningskilder. I løpet av våren og sommeren ble tempoet skrudd opp, og på kort tid var det amerikanske hovedkvarteret flyttet fra Prince Sultan Air Base i Saudi-Arabia til Al-Udeid i Qatar.

Bak beslutningen lå de politiske problemene med å bruke den gamle basen til operasjoner i Golfen og Midtøsten. Den var et perfekt springbrett under den første golfkrigen, fordi Saudi-Arabia var dypt involvert i konflikten. Men forholdet mellom Saudi-Arabia og USA ble nedkjølt mot slutten av 90-tallet. Hendelsene rundt 11. september 2001 kompliserte ytterligere forholdet for landets ledelse både internt og eksternt.

Konsekvensene var at ingen av partene næret sterke ønsker om amerikanske profilering i Profetens fedreland. Sett fra saudiernes var det en betydelig politisk risiko å legge til rette for et amerikansk ledet angrep mot en annen muslimsk golfstat.

4570 meters rullebane

Tilsvarende betenkeligheter eksisterte ikke i Qatar. Sett herfra var det en på alle punkter fornuftig politikk og en logisk konsekvens av landets generelle sikkerhetspolitiske strategier. Og som resten av golf-området ble Qatar etterlatt uten et sikkerhetsnett da Storbritannia i 1971 omsider vinket farvel til imperiet og ga opp å opprettholde en militær tilstedeværelse i Sørøst-Asia og Midtøsten. De små golfstatene vendte seg til USA, og har siden levd under den amerikanske sikkerhetsparaplyen.

Utbyggingen har gått veldig raskt. Det er pumpet inn en milliard dollar — syv milliarder kroner - for å skape et effektivt fungerende militært apparat midt i ørkensanden. Selv om det er kapasitet til å huse 10.000 soldater og plass til 120 store fly, er her mest telt med forholdsvis få solide bygninger.

Utover funksjonen som operasjonelt hovedkvarter og hjemsted for det amerikanske luftvåpenet (flåten er stasjonert i Bahrain og hæren i Kuwait), er basens største aktiva Golfområdets lengste rullebane på 4570 meter. Det gjør det mulig å sende de tungt lastede tankflyene i luften herfra.

Offisielt tilhører Al-Udeid Qatars militære, men regjeringen har gitt amerikanerne stort spillerom med langt færre (les: ingen) restriksjoner for bruken enn i Saudi-Arabia. Ved siden av den sikkerhetsmessige dimensjonen har den amerikanske tilstedeværelsen også en økonomisk. Det blir pumpet milliarder av dollar inn i Qatars økonomi i kraft av investeringene i basen og spin-offen til næringslivet. For eksempel er Qatar Airways et av dagens mest fremadstormende flyselskaper.

Derfor har Qatars regjering også lovet å investere et par milliarder kroner i enda mer utbygging av basen. Her skal bygges flere stasjonære fasiliteter som boliger, restauranter og lagerbygninger, så de flere tusen utstasjonerte ikke behøver å dra ut av landet i ferier og på fridager.

SKINNET BEDRAR: Utenfra ser den ut som en primitiv teltleir, men Al-Udeid er nervesenteret for angrepet på Irak og har verdens mest avanserte teknologi. <p/> FOTO: REUTERS