Det gigantiske krateret Sotra er over 1500 meter dypt. Det er slett ikke resultatet av en meteor som har truffet Sotra utenfor Bergen. Men hullet har så absolutt med verdensrommet å gjøre.

Sotra har nemlig en tvillingøy på Saturns måne Titan.

— Det visste jeg ikke, det setter vi jo stor pris på! Veldig gøy at vi nå er kjent utover våre grenser, humrer en fornøyd Eli Årdal Berland, ordfører i Fjell kommune.

Ser lyset

I 2006 fikk øyen navnet Sotra Facula. Facula er latin, og betyr lys flekk.

— Det er ikke noe dumt navn. Lyset her ute er helt fantastisk, sier Berland til bt.no.

Hun mener sollyset er helt unikt - spesielt tidlig om morgenen og sent om kvelden.

— Den som ikke har sett solen gå ned på Sotra, har virkelig gått glipp av noe, sier Berland til bt.no.

Godt norsk

Mannen bak noen av de norske stedene i verdensrommet er professor Kaare Aksnes på Institutt for Teoretisk Astrofysikk på Universitetet i Oslo. Han har sittet som formann for Den Internasjonale Astronomiske Unions navnekomité for solsystemet.

— Det er klart at flere norske medlemmer i komiteen har hatt sitt å si for navnevalgene, sier professoren.

— Det er en fin måte å huske planetene bedre. Gode navn blir mye bedre husket enn for eksempel tall, sier han.

Sotra ved Saturn er blitt foreviget av den amerikanske romsonden Cassini, som går i bane rundt planeten. Den har ved hjelp av radar og spektrometer avdekket flere slike «øyer» i det som trolig er et hav av flytende metan. Og dermed ble Sotra et naturlig navnevalg.

— Sotra er en ganske en liten øy, og disse flekkene minner om små øyer, sier Aksnes.

Navnet ble gitt for fem år siden, men bildene av topografien på månen er nye. Professoren forteller at all ny informasjon om hvordan solsystemet fungerer i dag, gir bedre forståelse av hvordan solsystemet ble dannet for 4,5 milliarder år siden.

— Bildene er laget av en radar, og et spektrometer gir opplysninger om sammensetningen. Dette gir oss viktig kunnskap, sier Aksnes.

Sørpe

Sotra Facula har en diameter på 235 kilometer. Den høyeste toppen er 1500 meter, og krateret er 1500 meter dypt

Nedover fjellsidene tøyer det seg masse som tolkes som issørpe av vann, ammoniakk og metan.

Det kan være snakk om isvulkaner eller geysirer av mye samme type som Etna og Loki på Island.

— De antatte vulkanene blir trolig drevet av vann under høyt trykk under islaget på Titan, sier Aksnes.

Bergen finnes ennå ikke der ute i verdensrommet. Hvor bør «tvillingbyen» ligge? Si din mening i feltet under!

SOTRA VED SATURN: Et hav av flytende metan holder en temperatur på rundt 183 minusgrader. Metan spiller mye samme rollen på Titan som vann på jorden. På Titan, som på jorden, er nitrogen den dominerende gassen i atmosfœren.