JES RANDRUP NIELSEN, Beijing

Det var en passende billedlig avslutning på den femårige partikongressen da Kinas ni mektigste personer lot seg presentere for verdenspressen i en nøye koreografert seremoni i Folkets Store Hall i Beijing.

Inn kom de på rekke og i rangorden, de ni likt kledde teknokratene i blå dresser. De fleste i midten av sekstiårene, tok stivt oppstilling på scenen og ble deretter presenter en etter en av partiets gjenvalgte formann, Hu Jintao. Så like var de ni at det vakte oppsikt at en av gjengangerne fra det forrige politbyrået, Wu Bangguo, var den eneste som ikke hadde rødt slips. Hans var blått med hvite prikker.

Kollektivet Den uniforme fremtreden er ikke bare symbolet på at Kina i dag regjeres av en kollektiv ledelse snarere enn av en enkelt mann med halvgudstatus. Regissert eller ikke syntes oppstillingen og den felles «uniformen» som et passende bilde på Kinas politiske kontinuitet, stabilitet og konservatisme som har kjennetegnet Kina siden Hu Jintao kom til makten for fem år siden og vil gjøre det langt inn i fremtiden.

Dette var dagen da Kinas kommende fortropper av den såkalte femte generasjon ledere ble presentert – den generasjonen som vil sitte med makten frem til 2022.

I stil med Hu Jintaos egen vei til maktens tinder vil både hans etterfølger og den neste statsministeren antakelig kunne finnes blant de ni medlemmene av den nye faste komiteen. Og på grunn av aldersbegrensningene i politbyrået kan bare to av de ni medlemmene av den faste komiteen regnes som kandidater. Det er partisekretæren i Shanghai, Xi Jinping (54), og partisekretæren i den nordøstlige Liaoning—provinsen, Li Keqiang (52).

Kulturrevolusjonens barn Både Xi, som trolig vil overta som formann og president i 2012, og Li, som samtidig overtar som statsminister, skiller seg på flere punkter fra de eldre kollegene.

Mens de syv eldre medlemmene av den faste komiteen hadde avsluttet universitetsutdannelsen før Kulturrevolusjonen, var Xi og Li i den studentgenerasjonen som under Kulturrevolusjonen ble sendt på landet for å lære av Kinas bønder.

Først på slutten av 1970-årene fikk de sine universitetseksamener. I motsetning til sine eldre kolleger, som alle er ingeniører, leste Ki Keqiang juss og har en doktorgrad i økonomi, mens Xi Jinping leste marxistisk teori og har i hvert fall på papiret en doktorgrad i juss.

Stabilitet Det betyr ikke at den politiske linjen vil bli vesentlig endret. Kulturrevolusjonens vold og ødeleggelser har festet seg dypt i Xi og Lis generasjon av kinesere. For disse er sosial og politisk stabilitet minst like viktige som lederne fra Hu og Wens generasjon. Forventningene om status quo bekreftes ytterlige av den nettopp avsluttede kongressen som var fattig på overraskelser og i hovedsak partiets egen bekreftelse på eksisterende politikk og sin egen dype konservatisme.

Men mest av alt syntes møtet mellom Kinas ledelse og verden utenfor som et bilde for landets nåværende politikk – både innen – og utenrikspolitisk.

Før lederne defilerte inn i blitzstormen understreket en talsmann reglene for forsamlingen – kinesiske embetsmenn og partiledere og kinesiske og utenlandske journalister: Ingen tilrop, ingen ringende mobiltelefoner, ingen må reise seg fra de altfor få sitteplassene og – ikke minst – ingen spørsmål.

Det var som partiet ville si til egne innbyggere og verdenssamfunnet: «Vi sitter fastgrodd på det politiske førersetet. De nye lederne har full kontroll over situasjonen. Se oss, hør oss og ti stille!»

XINHUA