THOMAS HEINE

Hvis ikke blir et amerikansk angrep oppfattet som et mindre onde enn iranske atomvåpen.

For araberstatene langs Den persiske gulf vil en ny krig i regionen være en ulykke. Men på langt nær en så stor ulykke som et Iran med atomvåpen.

Der den stadig mer tilspissede krisen om Irans atomprogram vekker blandede følelser i resten av den arabiske verden — bekymring for en ny væpnet konflikt, men også begeistring på gatenivå over at noen tør sette seg opp mot USA - er det ingen større ambivalens i de arabiske Golfstater som har Iran på nært hold.

Bekymring

Her finnes bekymring for at de siste årenes økonomiske boom skal bremses av amerikanske eller israelske bombetokt mot iranske atominstallasjoner. Bekymring for at Iran skal svare med angrep på amerikanske baser i de små Golfstatene eller terrorangrep i regionen. Men også bekymring for at det lykkes for Iran å utvikle atomvåpen og sementere sin posisjon som regional stormakt.

— Vi ønsker ikke for noen pris å se Iran bli en atommakt, konstaterer Mustafa Alani, forsvars- og sikkerhetspolitisk ekspert ved tenketanken Gulf Research Center i Dubai.

— Står valget mellom en militæraksjon som kan uskadeliggjøre det iranske atomprogrammet ti eller tjue år frem i tid, eller at Iran blir en atommakt, er det første akseptabelt. Vi kan leve med de iranske reaksjoner eller terror en måned eller to, men vi kan ikke leve med Iran som atommakt i all fremtid, sier han.

Abdel-Khaleq Abdullah, professor i statsvitenskap ved universitetet i De forente arabiske Emirater, er enig:

«Afghanistan-krig»

— Et Iran med atomvåpen vil ubetinget være dårlig for denne regionen. En krig som blir gjennomført ikke som den i Irak, men snarere som den i Afghanistan, vil i så fall være å foretrekke, mener han.

Begge forskerne understreker at de ikke håper på en krig, og at det på ingen måte er stemning i regionen for krig. Ikke minst erfaringene fra Irak skremmer. Håpet er at Iran «kommer til fornuft» og aksepterer at uranet kan anrikes i Russland og at landet godtar kontrollordninger som sikrer at uranet bare brukes til energiformål, slik Iran forsikrer.

Disse forsikringene er det ingen Golfarabere som kjøper. Her er vurderingen at målet er atomvåpen, og at resultatet blir en regional opprustning, sannsynligvis omfattende saudiske atomvåpen om Iran blir en atomvåpenmakt.

Politisk enkel

Så lenge saken ligger i FNs sikkerhetsråd, er situasjonen relativt politisk enkel for Golfstatene. De kan henvise til at deres egen innflytelse er meget begrenset, og at de må respektere Sikkerhetsrådets resolusjoner, uansett om disse innebærer politiske, økonomiske eller militære straffetiltak mot Iran.

Mer problematisk blir det om Iran fortsetter å stritte mot mens forhandlingene i Sikkerhetsrådet bryter sammen, og hvis USA bestemmer seg for å handle på egen hånd eller sammen med allierte. Dels vil Golfstatene, som alle andre, bli tvunget til å ta stilling. Dels er det mulig, men ikke sikkert, at USA vil be om å få utnytte sine baser i Bahrain, Qatar og Kuwait til bombeangrep mot iranske atominstallasjoner.

— Golfstatene er i en vanskelig politisk situasjon. På den ene siden er man imot et atomvæpnet Iran. På den andre siden vil man ikke bli sett som en del av en amerikansk kampanje som kanskje også vil ha et israelsk innslag, sier professor Abdel-Khaleq Abdullah.

Gjensidig mistillit

Golfarabernes motstand mot de iranske atomplanene henger sammen med en dyp gjensidig mistillit over havområdet som internasjonalt er kjent som Den persiske gulf, men av araberne gjerne, til iranernes store irritasjon kalles Den arabiske Golf. Iranerne er persere, ikke arabere. Iranerne er i hovedsak shiamuslimer, ikke sunnimuslimer som de fleste arabere. Og Iran er i særklasse regionens mest folkerike land og mistenkes av araberne for å ha skumle regionale maktambisjoner.

Alle arabiske Golfstater har gjennom årene hatt diplomatiske og militære kontroverser med Iran, både før og etter Irans islamske revolusjon i 1979. Iran har siden 1971 kontrollert tre små, men strategisk viktige, øyer De forente arabiske Emirater gjør krav på. Det var visse tegn til diplomatisk tøvær under Irans forrige president Muhammed Khatami, men etter Mahmoud Ahmadinejads maktovertakelse er forholdet igjen anstrengt. Ahmadinejad gjorde seg bemerket i valgkampen i fjor med å karakterisere Irans arabiske naboland som «bensinstasjoner snarere enn nasjonalstater».

Samtidig har Irans økende innflytelse i Irak etter den USA-ledede invasjonen og Saddam Husseins fall skapt nervøsitet blant Golfaraberne.

— Iranerne tror de er urørlige på grunn av USAs fiasko i Irak. Maktbalansen er forrykket, og Iran er i ferd med å utvikle seg til en supermakt i regionen. Det bekymrer fordi vi oppfatter Iran som en aggressiv og ekspansjonistisk stat, sier Mustafa Alani fra Gulf Research Center.