Etter intense forhandlinger kom Hellas fredag kveld til enighet med eurogruppen om å forlenge låneprogrammet med fire måneder.

Men før landet får tilgang til de sårt tiltrengte krisepengene, må de overbevise kreditorene med en liste over nye reformer. Denne skal oversendes mandag.

— Vi lager en liste over tiltak som skal gjøre statsforvaltningen mer effektiv, og som skal bekjempe skatteunndragelse, sier statsråd Nikos Pappas til TV-kanalen Mega.

Lang prosess

For den venstreorienterte regjeringen er det en krevende balanseøvelse å skulle tilfredsstille kreditorene og på samme tid innfri valgløftene om å kvitte seg med kuttpolitikken.

Finansminister Yanis Varoufakis uttalte lørdag at han er meget sikker på at listen med reformer kommer til å bli godkjent.

Representanter for EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) skal diskutere forslagene i et telefonmøte mandag. Blir forslagene akseptert sendes avtalen over til de enkelte eurolandene som skal bruke resten av uken på å gi sin formelle godkjennelse.

Dersom listen ikke godkjennes kan finansministerne i eurolandene møtes allerede tirsdag for å diskutere situasjonen. I flere land, deriblant Tyskland og Finland, krever låneavtalen godkjennelse i det nasjonale parlamentet.

Planlegger løft for fattige

Greske myndigheter håper en forlengelse av låneavtalen vil gi tid til å framforhandle en helt ny avtale med den såkalte troikaen, som består av EU, ESB og IMF.

— Samtalene blir en daglig kamp. Enhver centimeter blir en påkjenning, sier Pappas.

Han understreker at myndighetene fortsatt har planer om å ansette inntil 11.500 personer i offentlig sektor i løpet av året, og at de skal bruke 400 millioner euro, rundt 3,4 milliarder norske kroner, i kampen mot fattigdom.

Ifølge statssekretær Giorgos Katrougalos som har ansvar for reformer, skal pengene hentes fra de rikeste i samfunnet.

- Vant kampen

Hellas forplikter seg så lenge forlengelsen varer, til ikke å innføre ensidige tiltak som vil virke negativt inn på stabilitet og balanse. Grekerne sier også de skal innfri alle økonomiske forpliktelser overfor kreditorene. Og de skal fortsatt overvåkes av de internasjonale långiverne, selv om de får litt større slingringsmonn i kravet til budsjettoverskudd.

Flere europeiske ledere har pekt på at vilkårene i avtalen er svært like de tidligere greske regjeringer har fått.

— Grekerne får helt sikkert vanskeligheter med å forklare avtalen til sine velgere, uttalte den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble lørdag.

Statsminister Tsipras mener imidlertid at avtalen var et viktig steg mot å frigjøre seg fra kuttpolitikken og troikaen.

— Vi vant kampen, men har ikke vunnet krigen ennå. Det er store utfordringer framfor oss, sa han i en TV-sendt tale.